Rettferdig konkurranse

Som en del av en internasjonal byggenæring møter flere av aktørene her hjemme hard konkurranse. Enkelte av leverandørene opplever tøffe tider, og sliter med å vinne frem i store offentlige jobber.

Det blir nærmest umulig for norske produsenter å produsere like billig som man gjør i andre deler av verden, med både høye lønninger og strenge utslippskrav. Det er selvsagt helt på sin plass at vi i Norge skal ha blant verdens reneste industrier, men da må man på den andre siden også legge inn at dette blir vektlagt når store statlige kontrakter skal inngås, uansett om det er norske eller utenlandske entreprenører eller leverandører som til slutt blir valgt. Om miljøhensyn ikke får betydning blir det nærmest håpløst for norske virksomheter å bli en del av enkelte konkurranser.

Fylkesrådsleder Thomas Norvoll i Nordland sier til NRK at det er dobbeltmoralisme når staten på den ene siden stiller harde miljøkrav uten selv å ta hensyn til det når de kjøper industriprodukter, og viser til at man har man valgt å gå for en kinesisk leverandør av stålarbeidene på Hålogalandsbrua. Det er ikke sikkert at dette er den beste sammenligningen når det gjelder produktgrupper, men ved at Celsa er pålagt av staten å investere 350 millioner kroner i et renseanlegg for å få ned utslippene ved stålanlegget i Mo i Rana, vil det selvsagt være tøft å konkurrere med lavkostland.

Det er strenge tildelingskriterier for store offentlige kontrakter innen EØS, som Norge er en del av. Og slik må det selvsagt også være. Norge er en del av en konkurranseutsatt verden, noe vi selv har valgt å være. Men det burde være muligheter for å utforme selve gjennomføringen av konkurransene noe annerledes. Det skal finnes muligheter for å sette kriterier som vil gjøre miljøhensyn til en mer sentral del av slike tildelinger. I dag overskygger i hovedsak pris de andre kriteriene.

Forenklingsutvalget har sett på regelverket for offentlige anskaffelser. Her har BNL tidligere reagert på at man går inn for å fjerne lærlingeklausul, krav til miljø, lønns- og arbeidsvilkår, HMS og livssykluskostnader fra regelverket. Dagens løsning innebærer dermed at man kan stille slike krav, men at de nå står i fare for å forsvinne.

Å få et anskaffelsesregime som fullt ut vil komme de norske produsentene og leverandørene i møte, og hvor man samtidig hensyntar EØS-reglementet, er en vanskelig oppgave. Men det er med god grunn at en rekke norske virksomheter nå opplever det de mener er urettferdig konkurranse. Om norske myndigheter oppfordrer og krever at norske virksomheter følger et strengt og nødvendig reglement, er det selvsagt ikke unaturlig at dette også må vises igjen i tildelingskriterier for de store jobbene myndighetene selv utlyser.