Reise-, kost- og losjisak kan endre byggenæringen slik vi kjenner den

Disse endringene kan føre til helt nye konkurransevilkår der lokale aktører i praksis vil kunne få store utfordringer med å konkurrere med utenlandske aktører – og at modellen med fast ansatte medarbeidere kan komme på vikende front.

Saken har en forholdsvis lang historie, men bunner ut i hvordan man skal dekke kostnader til reise kost og losji til såkalte reisende arbeidere – men det var først i oktober ESA valgte å dra byggenæringen inn i sakskomplekset. For å gjøre saken ekstra komplisert står de to største foreningene i NHO mot hverandre i denne saken. Norsk Industri har initiert og fulgt opp saken, mens byggenæringen og BNL har blitt en del av saken. Dermed er de to største foreningene i NHO sterkt engasjert i samme sak – men de dra i hver sin retning. Vi skjønner godt at dette er spesielt utfordrende for BNL.

I dag fungerer de norske reglene gjennom allmenngjøringsforskriften slik at arbeidsgiver betaler reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeidere. Dette gjelder innen i verftsindustrien, på byggeplasser og i renholdsbransjen. ESA mener at slike regler er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester og med utstasjoneringsdirektivet.

Går vi litt tilbake i tid har NHO pekt på at allmenngjøringsforskriftens regler om reise, kost og losji er i strid med bestemmelser om fri flyt av tjenester, og derfor ba NHO, med Norsk Industri i førersetet, i 2013 ESA om å se på lovligheten av de norske reglene rundt reise, kost og losji, etter at Høyesterett kom til at allmenngjøringsforskriften i verftsindustrien var i overensstemmelse med EØS-avtalen. I oktober i fjor ble det kjent at EFTAs overvåkingsorgan ESA åpner sak mot Norge for å få slutt på kravet om at arbeidsgiver betaler reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeider. Her innlemmet også ESA den norske byggenæringen som en del av sakskomplekset. ESA mener reglene i verftsindustrien, på byggeplasser og i renholdsbransjen bryter med EØS-avtalen og hindrer fri flyt av tjenester – og regjeringen fikk to måneder på seg til å svare. Arbeidsminister Anniken Hauglie har ennå ikke sendt sitt svar, og før helgen gikk administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri ut og ba arbeidsminister Hauglie bekrefte at de vil imøtekomme ESA. Om ikke regjeringen snur peker Lier-Hansen på at det vil kunne utløse store erstatningskrav mot den norske stat

Dermed er premissene lagt for en floke både regjeringen, NHO og deres to største foreninger nå må løse opp i.

Det er liten tvil om at byggenæringen, som er bygd opp rundt reisende arbeidere som forflytter seg fra byggeplass til byggeplass, vil bli langt hardere rammet enn verftsindustrien blir av et slikt vedtak. Om regjeringen skulle gi etter for ESA og deres krav slik det foreligger nå – vil det opplagt kunne få store konsekvenser for byggenæringen. Kostnader til reise og kost og losji er en meget viktig del av hvordan aktørene priser sine prosjekter i Norge – og om dette skulle snus opp ned – vil man måtte jobbe på en helt annen måte om man skal ha mulighet til å ta opp konkurransen. Det er ikke slik at man skal jobbe for å bygge opp en mur rundt den norske delen av næringen. Enkelte hevder at dette handler om proteksjonisme – men her snakker vi om noe på et helt annet nivå – vi kan jo ikke ha det slik at vi havner i en situasjon der lokale virksomheter har en stor konkurranseulempe.

Det er derfor meget viktig at Hauglie og hennes departement nå ikke rusher gjennom denne saken – men ber om mer tid for å undersøke konsekvenser og muligheter. Etter det vi kjenner til jobbes det nå intenst innad i byggenæringen – i samarbeid med både departement og involverte fagforeninger, rundt hvordan man skal håndtere dette videre. Og man jobber med en plan der mulige løsninger på problematikken kan ligge klare til neste hovedoppgjør. Om denne jobben ikke skulle føre frem har vi en utfordring – som også vil kunne få konsekvenser for mange og andre enn selve kjernen i byggenæringen.

Vi forstår meget godt at BNL-sjef Jon Sandnes er bekymret over utviklingen i denne saken. Han er ikke alene. Få saker de senere årene har hatt så store mulige konsekvenser for en hel næring som dette sakskomplekset. Det hjelper selvsagt ikke at sterke krefter drar i ulike retninger.

Vi håper derfor det er mulig å komme frem til en løsning som ikke vil føre til en omveltning av næringen slik vi kjenner den i dag. Det vil kunne føre til at næringen vil få store problemer med å kunne levere hva samfunnet krever, utvikle den riktige kompetansen som kan bygge landet både nå og på noe sikt – og ikke minst som kan være med å sikre den nødvendige fremtidige rekruttering. Om vi ikke klarer å benytte og utvikle den riktige kompetansen til å utføre næringens oppgaver – vil dette selvsagt også gå utover byggenæringens kunder.