Norge er en sirkulær sinke - kan byggenæringen være med på å snu utviklingen?

Norge ligger oppsiktsvekkende langt tilbake innen sirkulærøkonomien. En rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær, noe som mye dårligere enn snittet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel.

Rapporten som er gitt navnet Circularity Gap Report Norway, er gjennomført på initiativ fra Skift, Virke og Circular Norway, og er støttet av blant annet Naturvernforbundet, Forbrukerrådet, Avfall Norge og Schibsted. I tallene fremkommer det at mens Norge har en økonomi som kun er 2,44 prosent sirkulær, så er den globale sirkulariteten målt til 8,6 prosent. Hver eneste innbygger i Norge har et forbruk på 44,3 tonn, noe som er et av de høyeste tallene i verden.

Det er opplagt flere årsaker til dette, men vår enorme velstand og bruk og kast-mentalitet er nok en av hovedforklaringene. Frem til nå har vi også vært relativt lite bevisste på en sirkulær tankegang – og det er rett og slett en kultur og et handlingsmønster som må endres, både på privat basis og i jobbsammenheng, som må til for å endre på dette. Ikke minst bør det blir dyrere å forbruke og kaste istedenfor å gjenbruke og legge bedre til rette for at det vi kjøper og bruker går tilbake i den sirkulære økonomien.

Dette er ikke en enkel trend å snu, og det vil ta tid. Samtidig er det viktig å huske på at dette er noe som må til om vi skal nå våre miljømål, som både er visjonære og kan virke vanskelige å oppnå. Vi må strekke oss mye lenger enn hva vi ser ut til å være i stand til i dag.

Byggenæringen er som kjent en storbruker av ulike materialer. Hvert eneste år forbrukes det enorme mengder byggematerialer i både bygg- og anleggsprosjekter. I dette ligger det da følgelig også enorme muligheter til å være med å påvirke hele landets sirkulære utvikling. Vi er rimelig sikre på at den norske byggenæringen ligger godt an innen mange miljøområder målt mot andre land, og det er ikke sikkert denne undersøkelsen viser det fulle bildet opp mot byggenæringen og hvordan næringen tenker og ønsker å bygge. Men den er uansett en viktig påminnelse om at vi må bli langt flinkere til å tenke langsiktig. Dette er noe BNL på en god måte beskriver her.

Det er mange ulike veier frem til en ønsket utvikling, men ikke minst må vi jobbe mer effektivt og sørge for mindre svinn. Dessuten må vi må bli langt flinkere til å gjenbruke byggematerialer. Vi må tenke mer langsiktig når vi bygger, ved å se til at byggene får en lengre holdbarhet slik at vi i fremtiden ikke trenger å bygge så mye nytt, men heller gjenbruke våre konstruksjoner. Her har vi mye å hente – og det er mange ganger påpekt at det selvsagt er det som ikke bygges som har den største innvirkningen på omgivelsene rundt oss.

Dette er en prosess som vil ta noe tid, men som vil komme, enten vi vil eller ikke. Omgivelsene og de som styrer pengesekken, enten det er private eller offentlige byggherrer, byggeiere eller leietakere, vil sørge for at dette er noe som tvinger seg frem. Å jobbe langt mer sirkulært vil bli avgjørende for å kunne oppnå en god nok økonomi i hele konstruksjonens levetid.

Mange i byggenæringen jobber hardt for å nærme seg en slik utvikling, og denne typen rapporter viser med all tydelighet at deres stemmer og dere handlinger må få enda større oppmerksomhet i byggenæringen.

Powered by Labrador CMS