Nå kan det bli flere OPS-prosjekter
Tirsdag kveld vedtok Stortinget en sak som kan få stor betydning for utbygging av vei- og baneprosjekter i Norge i årene fremover. Et flertall på Stortinget ber nå regjeringen om å fremme en strategi for bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS) i utbygging av infrastrukturtiltak.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Det er nå fem år siden det siste av tre OPS-prøveprosjekter innen samferdselssektoren ble avsluttet i Norge. Ideologisk uenighet om nytten av OPS har gjort at det har blitt med disse tre prosjektene, selv om prøveprosjektene må kunne kalles vellykkede. Prosjektene ble gjennomført på kort tid og etter ønsket kvalitet.
Med Arbeiderpartiet i maktposisjon har hverken opposisjonen eller byggenæringen klart å overbevise om at OPS har mye for seg i realiseringen av infrastrukturprosjekter i Norge. Den nåværende regjeringen ser annerledes på situasjonen, og vi kan gå en spennende OPS-fremtid i møte. En rekke prosjekter vil nå bli gjennomgått for å se om de kan realiseres med OPS. Vi overbevist om at man vil finne strekninger hvor man kan benytte denne utbyggingsmodellen.
I Transport- og kommunikasjonskomiteen har Høyre fått med seg Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre for å utrede en OPS-strategi. De andre partiene ønsker ikke å gå for dette. AP mener OPS kan sammenlignes med å handle vei med kredittkort. Dette blir en for snever tilnærming. Denne utbyggingsformen er langt mer enn en finanseringsmetode. Først og fremst er det et nyttig verktøy for å fremme en helhetlig utbygging som blir realisert på kort tid. Når man i tillegg setter bort vedlikeholdsarbeidet til den samme aktøren, vil dette sikre en god kvalitet på utbyggingen og en forutsigbar vedlikeholdsplan. Erfaringene viser at man ved OPS får frem gode totaløkonomiske løsninger.
Det er dessuten langt fra alle som er enige i at dette er en dyrere løsning enn ordinær finansering over statsbudsjettet. Lasse Fridstrøm, som jobber ved TØI sier at prisen stort sett blir den samme som på tradisjonelt byggede veier. Det finnes også andre modeller enn at man betaler hele gildet årlig over 25-30 år. Det finnes alternativer hvor man kan betale utbyggingen i en kortere bolk, og vedlikeholdet over hele perioden. Det er viktig at man innen OPS ikke henger seg opp i selve finansieringen - den kan løses på flere måter. Det essensielle her er selve gjennomføringsmodellen som gir flere fordeler. Det er mulig man også vil finne frem til løsninger som ikke får navnet OPS.
Etter planen skal regjeringen legge frem strategien allerede til høsten. Vi gleder oss.
