Mektige OBOS

OBOS er med sin medlemsmasse, organisasjonsmodell og ikke minst sine finansielle muskler den største maktfaktoren i norsk byggenæring. De har levert gode resultater over lang tid, og har dermed bygd seg opp store reserver som de kan benytte på de riktige investeringene - på riktig tid. I 2016 omsatte de for 11,29 milliarder kroner og nådde en bunnlinje på enorme 2,837 milliarder kroner.

OBOS har vært gjennom en enorm reise de siste tiårene - og det startet for alvor da Willoch-regjeringen opphevet prisreguleringen for borettslagsboliger i 1982. Dette var to år etter at Martin Mæland hadde kommet inn i organisasjonen, hvor han ble konsernsjef i 1983. Da startet en ny tidsregning for OBOS - og han utviklet organisasjonen til å bli noe langt mer enn hva som var tilfelle i de første tiårene organisasjonen eksisterte. Det betyr at det i dag er en virkelig mangslungen virksomhet Daniel Kjørberg Siraj styrer fra Hammersborg torg 1 - og det er liten tvil om at konsernsjefene i OBOS har stor innflytelse både internt og i næringen for øvrig. (Aftenposten presenterte en større reportasje rundt nettopp OBOS sin utvikling i A-magasinet fredag.)

De er fortsatt en enorm boligutvikler. Men de bygger ikke lenger bare de mer nøkterne boligene - de bygger også noen av de mest eksklusive. De bygger både borettslagsboliger og selveierboliger - og de bygger ikke lenger bare i Oslo, men en rekke steder rundt om i landet. Og de er heller ikke bare en boligutvikler - de driver både egen bank og forsikringsselskap samt at de utvikler forretningseiendommer. De har over 20 datterselskaper i både inn og utland, som blant annet omfatter Block Watne og rådgiverselskapet Stema Rådgivning. Dessuten har de store eierposter i en rekke selskaper. De er største eier i både Veidekke ASA og AF Gruppen ASA, hvor de sitter på aksjeverdier på mange milliarder kroner. Senest fredag kjøpte OBOS seg opp i AF med nær 370 millioner kroner. De har også eierinteresser i en rekke andre selskaper, ikke minst innad i næringen. De har tidligere vært involvert i flere andre selskaper opp gjennom årene - også innen anlegg.

Det betyr at boligbyggerlaget sitter på mye faktisk og potensiell makt - spesielt innen byggenæringen. De kan alene ta på seg enorme utbyggings- og utviklingsprosjekter, de kan kjøpe deler av eller hele selskaper og deretter utvikle dem slik de ønsker og de er tunge påvirkere gjennom det offentlige ordskiftet innen boligpolitikken - ikke minst i hovedstaden. Få har kritisert dem for å utnytte denne makten - og det kommer selvsagt av at de har utnyttet posisjonen de har bygget opp på en god måte. De har i stor grad bidratt til å utvikle næringen - ikke gjennom hard styring, men gjennom påvirkning.

De har en samfunnsrolle som skiller seg fra hva et ordinært aksjeselskap kan tillate seg - og selv om de tjener store penger - har de også en oppgave å forvalte på vegne av sine medlemmer. Det sitter ikke en rik maktelite som henter ut profitten på toppen.

Det blir feil om de skulle få kritikk for at de ikke lenger bare bygger rimelige boliger for sine medlemmer - de har utviklet seg i takt med resten av samfunnet – og leverer hva medlemmene og omgivelsene etterspør. De kan gjennomføre investeringer og utbyggingskonsepter der andre ikke har mulighet eller muskler til å komme inn. De gikk blant annet inn og fikk fart på utbyggingen av Fornebu da denne sto i stampe. De har med sin størrelse og finansielle muskler også mulighet til å satse på nye og spennende utviklingsoppgaver, som innovasjonskonkurransen rundt utbyggingen av Ulven-området i Oslo. Gjennom sitt eierskap har de også bidratt til å bygge opp solide norske selskaper som konkurrerer i næringen.

Det er dermed liten tvil om at de er en virkelig gigant i byggenæringen. Spørsmålet er hvordan de vil utvikle seg videre - hvor er de om 10 og 25 år? OBOS sin videre utvikling vil avhenge av hvordan de klarer å fortsette å utnytte balansen i en virkelighet og en næring hvor økonomien har en så fremtredende rolle - balansen mellom å utvikle og bygge - samtidig som de skal forvalte eiermodellen et boligbyggelag gir. Så langt er det lite som tyder på man er på feil vei. Skal de kunne klare å ivareta medlemmenes interesse og samtidig videreutvikle seg, må de bruke makten sin på riktig måte - der storsamfunnets beste alltid har en medvirkende tilstedeværelse.

OBOS har med sin tyngde alle muligheter til å fortsette å være den store påvirkningskraften de lenge har vært - men på hvilken måte dette skjer om 25 år er ikke godt å forutsi. Og til de som mener OBOS har fått altfor stor makt - man kan ikke kritisere noen for å ha gjort en for god jobb i et konkurranseutsatt marked. Denne organisasjonen har bygget seg opp gjennom systematisk arbeid som har gitt resultater - og som har skapt verdier.