Må gjøre boligmarkedet tilgjengelig for flere - ikke færre
Torsdag ble det klart at boligprisene sank med 1,1 prosent i september - korrigert for sesongvariasjoner steg de med 0,2 prosent - og prisene er nå 2,6 prosent høyere enn for ett år siden. Prisene har dermed på ingen måte gått i været, og vi har nå et nær perfekt balansert marked mange steder - men to forhold kan gi så store endringer at det kan snu hele markedet på hodet.
Denne artikkelen er over fem år gammel
Dette vil kunne gjøre det vanskeligere for de med den mest utfordrende økonomien til å bli en av den den norske modellen der å eie egen bolig er en viktig brikke i hele vårt velferdssamfunn.
For litt siden valgte sentralbanksjef Øystein Olsen å sette opp styringsrenten i Norges Bank med 0,25 prosent. Det er fjerde gang dette nå skjer – og renten er nå på 1,5 prosent. Dette merkes selvsagt på folks lommebøker – der mange har relativt høye lån – spesielt de unge som har måttet kjempe seg inn på boligmarkedet. Det var stor uenighet i forkant av beslutningen blant ekspertene om man kom til å sette opp renten denne gangen eller ikke. Forhold rundt oss pekte på at det ikke vil skje – men rentehoppet kom – og det vil helt klart kunne slå ut på prisutviklingen samt gjennomføringen av nye prosjekter. Heldigvis ser det nå ut til at det vil gå noe tid før vi får se et nytt rentehopp – og signalene fra sentralbanksjefen tyder på at så er tilfelle.
Men det er et annet element som i langt sterkere grad vil kunne slå negativt ut for boligmarkedet her hjemme – og det er forslaget fra Finanstilsynet om å stramme inn på lånereglene. Fra nyttår ønsker de at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt og at fleksibilitetskvoten reduseres fra ti til fem prosent. Blir de vedtatt av som foreslått vil det kunne føre en meget kraftig innvirkning på boligmarkedet – og dermed vil det også kunne slå inn på resten av økonomien i landet.
Forslaget fra Finanstilsynet har skapt sterke reaksjoner fra ulike hold. Det finnes selvsagt argumenter for å stramme inn på boliglånsforskriften slik Finanstilsynet nå foreslår. Begrunnelsen skal være at gjeldsgraden og andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften øker. Det er også riktig – vi må se til at gjeldsgraden ikke blir for stor. Men akkurat nå ser det ut til at den allerede gjeldende forskriften har fungert etter intensjonen - og vi opplever et marked som er i sjeldent god balanse.
En innstramming av reglene vil gjøre at mange risikerer å havne uten muligheter for å kunne kjøpe seg inn på markedet. DNB har regnet ut at 20.000 boligkjøpere vil holdes utenfor markedet over natta dersom innstrammingene kommer. I tillegg har vi altså rentehevingen. Vi skal huske på at det også i dag finnes relativt strenge regler slik at mange med det som kan kalles normale inntekter allerede holdes utenfor markedet – og må ha hjelp fra foreldre eller besteforeldre for å kunne kjøpe seg egen bolig. Nå kan dette bli enda verre – og et allerede voksende klasseskille i boligmarkedet vil kunne forsterkes ytterligere.
I den siste utgaven av Byggeindustrien ser vi for eksempel at det ved enkelte knutepunktsatsinger rundt hovedstaden, hvor man har ønsket å legge til rette for effektiv pendling med tog inn til Oslo – så har leilighetene blitt dominert av eldre boligkjøpere. Vi må bli flinkere til å legge til rette for en bedre miks av type boligkjøpere. Det er ikke alle steder dette er mulig – for beliggenhet spiller selvsagt en avgjørende rolle for prisnivået – men det er mulig å legge til rette for en bredere miks av typer boliger og størrelse slik at flere kan komme inn i markedet. Nå går vi i helt feil retning – og vi må rett og slett bli flinkere til å planlegge for en bredere og mer sosial boligpolitikk.
