Må digitalisere helt ut

Byggenæringen blir beskyldt for å være traust og gammeldags – og en liten sinke innen digitaliseringen, men dette er et bilde vi ikke uten videre kjenner oss i igjen i. Det er helt opplagt at det er mange aspekter ved byggenæringen og måten vi jobber på som henger igjen på enkelte områder. Men så skal vi også huske på at den norske byggenæringen er stor og omfattende – på alle måter. Vi har virksomheter med mange tusen ansatte – men flesteparten av selskapene i bygg og anlegg har kun noen få ansatte og jobber lokalt. Det er derfor mangfoldet som preger den norske byggenæringen - og da er det heller ikke noe rart at mange av virksomhetene hverken ønsker eller kan ligge helt i front inne alle deler av vår moderne hverdag.

Men det er også slik at vi har en rekke spydspisser – de som virkelig drar både seg selv og næringen fremover med store skritt, og her er det ikke alltid størrelsen som teller – vi har mange dyktige mindre virksomheter i tillegg til de store lokomotivene. Det finnes flere eksempler på virksomheter som har bygd seg opp en stor kompetanse ved å bestemme seg for å satse nytt og annerledes. På byggsiden har blant annet Norgeshus JOS-Bygg på Dal vært en pioner med å skape den digitale byggeplassen – og gjør nå stor suksess med sin måte å arbeide på. På anleggsiden er Alvdalfirmaet Gjermundshaug Anlegg blant de fremste i verden innen fjernstyring av anleggsmaskiner – noe de har fått til gjennom en bevisst satsing innenfor dette feltet. Idéen kom gjennom jobben de fikk med å rydde opp skytefeltet på Hjerkinn etter Forvaret – en jobb som fortsatt pågår for fullt.

Det finnes også en rekke andre eksempler på firmaer som ønsker og klarer å jobbe fremtidsrettet. Flere av de store konsernene har også tatt kvantesprang innen digitaliseringsarbeidet. De fleste som arbeider innen byggenæringen merker et stadig økende press på marginene – og det å finne en bedre og smartere måter å jobbe vil være avgjørende for å sikre verdiskapningen i årene fremover. Klarer man ikke å få inn mer effektive måter å arbeide på vil mange ikke klare å henge med i konkurransen kun få år frem i tid. Dette innebærer blant annet at man i større grad må digitalisere ulike deler av byggeprosessen. Dette er ikke noe man kan gjøre å egenhånd – her må selvsagt de ulike leddene jobbe i takt og i fellesskap for å få på plass digitale rutiner som går gjennom hele verdikjeden.

Mange er flinke til å bruke digitaliseringsbegrepet i sine festtaler og i sin daglige kommunikasjon på hovedkontoret. Skal man få en reel utvikling innen digitaliseringsarbeidet, er det helt avgjørende å få gjennom digitaliseringsprosessen i alle deler av selskapet - og helt ut til spydspissene – de som faktisk står for den store verdiskapingen ute på prosjektene. Det er her de store effektene kan hentes. I Skanska er man nå i fred med å gjennomføre en spennende utvikling innen digitaliseringen av byggeplassene. Dette er et prosjekt hvor alle fagarbeidere skal utstyres med smarttelefoner med et sett av app’er som medfører at det skal kunne gjøre mange av de daglige arbeidsoperasjonene digitalt. Skanska har uttalt at de skal være ledende innen digitalisering i byggenæringen, og implementeringen av dette skjer som et ledd i denne satsingen. Alle fagarbeiderne skal være utstyrt med nødvendig utstyr innen utgangen av året.

For mange vil det å ta i bruk nye arbeidsverktøy – og satsingen på digitalisering og robotisering være en balansegang. For alle vil det ikke være riktig å kaste seg rundt og ta bruk helt nye arbeidsmetoder som vil kunne snu helt om på måten man arbeider. Det er ikke slik at man kan satse på digitalisering og så vil alt løse seg. Ulike digitale metoder vil alltid være et verktøy og et hjelpemiddel i de daglige oppgavene som skal utføres – og dette må tilpasses bedriften – på samme måten som bedriften og deres ansatte må tilpasse seg nye måter å arbeide på.

Derfor er det ikke slik at man skal kaste seg over alle nymotens måter å arbeide på – men man kan heller ikke legge seg bakpå og forvente at man kan jobbe som man alltid har gjort. Det gjelder å finne en riktig balansegang og hvilke konsepter som passer for den enkelte bedrift. Det finnes mange tusen virksomheter i den norske byggenæringen – og det fines også mange tusen måter å løse de ulike utfordringene på – det er ikke en vei frem til målet.