Klarer vi å forberede oss til et våtere klima?

En rekke steder har vi opplevd den våteste juli måned på lang tid. På deler av Vestlandet har det regnet nesten hver eneste dag i juli - i det som det som de fleste håper skal være den beste sommermåneden. Sannsynligvis må vi belage oss på et våtere klima med mye mer regn i årene som kommer – og dette er noe byggenæringen og samfunnet for øvrig må tilpasse seg til.

Det innebærer at vi rett og slett må planlegge bedre hvor våre bygg og andre infrastrukturinstallasjoner skal plasseres og ikke minst hvordan de skal bygges og vedlikeholdes for å tåle tidens tann i et klima i endring.

Endringene er merkbare allerede – et fuktigere klima gjør at vi må følge ekstra nøye med på tilstanden til byggene – og fremover må vi regne med at vedlikeholdsarbeider må utføres hyppigere. Det kan nok også være at både bygg og andre konstruksjoner må endres for å tåle fremtidens vær. Dette vil selvsagt innebære relativt store kostnader for alle oss som privatpersoner – ikke minst for de som bor i de mest utsatte områdene. For samfunnet som helhet vil dette innebære enorme kostnader – spesielt om vi tar med sikring av viktig infrastruktur. Man kan selvsagt aldri sikre seg fullt og helt – til det vil investeringene ikke stå i forhold til behov for sikring. Men det er rimelig sikkert at vi i tiden fremover vil kunne oppleve både mer av flom og skred – og det vil få konsekvenser. Dermed må vi som samfunn altså forberede oss på dette.

Det utføres flere arbeider og mye forskning rundt akkurat dette temaet, men vi har nok i dag ikke helt oversikt over hva som skal til eller hva det vil koste oss. Vi frykter at det kan komme kraftige investeringsbehov som vi grave dypt ned i statskassen om vi skal klare å sikre oss som vi burde.

Hvordan vi bygger dagens og fremtidens bygg og installasjoner er selvsagt avgjørende for hvor solide de vil bli og hvordan de vil takle fremtidens vær. Vi har nok fortsatt ikke kommet dit at vi fullt ut bygger for fremtidens vær – selv om det kommer stadige påminnelser om behovet. Her er det viktig at også næringen selv viser at de klarer å gå foran og ikke kun venter på statlige krav og ønsker fra fremoverlente byggherrer. Byggenæringen burde vite hva som trengs – og vil forhåpentligvis kunne klare å overbevise omgivelsene om det reelle behovet – i samarbeid med de som betaler for utbyggingene.

Noe av det viktigste er selvsagt rammen rundt selve konstruksjonene. Vi må for all del sørge for å bygge på de riktige stedene slik at vi ikke legger opp til utbygginger som står i fare for å bli hardt rammet av et våtere klima. Her har myndighetene et betydelig ansvar – et ansvar langt fra alle er sterke nok til å etterleve i dag.