Hvordan redusere det høye konfliktnivået?

EBA-sjef Kari Sandberg pekte på at det er nå er konflikter mellom byggherrer og entreprenører for over to milliarder kroner. Dette er et enormt beløp og representerer en relativt stor andel av den totale omsetningen i anleggsbransjen. Problemet ser ut til å ha eskalert, selv om det har vært fokus på at denne utviklingen ikke kan fortsette. Man har ikke klart å snu trenden.

Vi har i en lengre periode omtalt ulike aspekter ved denne utviklingen, og ulike forsøk er blitt gjort fra begge parter for å løse floken. Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker til hvorfor det har blitt slik, men en slik utvikling kan selvsagt ikke snus i en håndvending. Det er tunge prosesser som ligger bak måten byggherrene handler inn sine tjenester på, samt at også entreprenørene jobber i sine spor.

Tirsdag var det høye konfliktnivået i bransjen i fokus på NFFs temadag. Her kom det frem mange ulike aspekter man kan jobbe videre med. For det er liten tvil om at noe drastisk nå må gjøres, og det er heller ingen tvil og at begge parter innser dette og er villige til å gjøre de nødvendige omstillinger. Spørsmålet er bare hvilke grep man nå skal gjennomføre – å finne en konsensus rundt dette er heller ikke lett. Å komme opp med et fasitsvar som kan løse problemet på en enkel måte er umulig – dette er et sammensatt utviklingsproblem. Det er ulike problemer i de ulike prosjektene - med sine bakenforliggende årsaker.

Utgangspunktet for konflikten er relativt enkel som den er brutal: byggherren vil bygge mest mulig for minst mulig penger, mens entreprenørene vil bygge minst mulig for mest mulig penger. Nå sier vi ikke at de ulike aktørene opptrer slik, men utgangspunktet er nettopp dette. Man må derfor finne felles samhandlingsmønstre hvor man kan bli flinkere til å peke ut felles mål og hvordan man kan nå dit – der begge parter kan bli rimelige fornøyde med sluttresultatet – uten at det blir opp til de ulike entrepriseadvokatkontorene å ferdiggjøre sluttoppgjøret – hver gang. Om noen skulle lure på om konfliktnivået er så høyt som mange påstår, er det egentlig nok å skumme gjennom nettsidene til de ulike advokatkontorene så ser man raskt hvor de tynge miljøene hos dem er plassert. For noen tiår siden var advokater mer sjeldent i byggenæringen, i hvert fall rundt sluttoppgjørene, og rettsaker var det langt mindre av. Slik er det ikke lenger. Kontraktene er blitt så kompliserte at ingen vanlige entreprenører eller byggherrer våger å gå inn på storkontrakter uten at disse har gått innom juridisk kompetanse.

Det er på gang flere initiativ nå, der begge parter ønsker å bidra for å snu utviklingen. Ikke alle disse vil fungere, men forhåpentligvis noen. I bunn og grunn handler dette også i utgangspunktet om mennesker - som ellers i samfunnet vårt. Det at mennesker kan stole på hverandre og ha tillit til at man går inn for å løse en oppgave sammen er selvsagt essensielt. For å få til dette er det viktig at det også finnes likeverdig kompetanse på alle sider av bordet – og man må tenke på å løse oppgaven og ikke hvordan man kan bruke lovverket til å utforme kontrakter der man føler man har vunnet om man har skviset den andre parten maksimalt – og kom unna med dette.

På kort sikt kan en løsning være at man i forkant av det som kan bli en komplisert jobb, blir enige om å opprette et slags faglig konfliktråd som skal tre inn ved uenigheter. Hvem som skal sitte her må selvsagt bestemmes på forhånd – med rådsmedlemmer foreslått av begge parter. Vi snakker ikke er om en voldgiftordning, men noe som kan tre inn som rådgiver på et langt tidligere tidspunkt. Dette ble også diskutert på NFFs temamøte tirsdag. Dette kan være element til å få ned konfliktnivået på kort sikt. På noe lengre sikt må målet være å bygge opp metoder som i størst mulig gard kan få bort de store konfliktene. Å kvitte oss helt og holdent med dette er selvsagt en utopi. Det vil bli uenigheter når en part skal kjøpe en komplisert tjeneste fra en annen part – hvor det er store penger på spill – og hvor i prinsippet hele verden kan blir part i en kontrakt. En sak er hvordan vi på det hjemlige markedet opererer – men vi er også en del av det internasjonale anleggsmarkedet. Det må vi også tilpasse driften etter.

Hvordan dette vil utvikle seg videre vet vi ikke. Det vi vet er at viljen er til stede på begge sider til å gjøre en innsats, man er villige til å innrømme feil og ikke minst se fremover. Så er det da selvsagt viktig at dette gjennomsyrer hele organisasjonene. Det hjelper ikke hva de på toppen sier, om dette ikke implementeres nedover i systemet.