Hvordan blir morgendagens byggenæring?

Legger man til en solid dose nedgang innen olje og gass er dette nok til å skremme noen og enhver. Vil dette berøre byggenæringen? Uten tvil. Vil dette skiftet komme flommende over oss nå? Her skal jeg ikke være like bastant. For det er jo ikke slik alle endringer kommer nå - og at hele markedet, byggenæringen inkludert, vil se en helt ny hverdag om tre måneder eller et år. Dette er en pågående prosess, og om du tror omstillingen starter nå kan det være at virksomheten din vil møte noen store utfordringer om noe tid – dette har pågått lenge. Omstillingen og omleggingen til en teknologisk hverdag er noe vi står midt inne i, og dette er noe også mange i byggenæringen for lenge siden begynte å ta hensyn til.

Det å forberede seg til en ny tid, og en fremtid vi i dag ikke kjenner til, er noe man gjennom mange tiår har hatt et forhold til. Alle virksomheter og markeder er i en konstant utvikling, og det er jo hvordan man handler i forhold til en slik utvikling som avgjør hvilke virksomheter som går på trynet og hvilke som lykkes.

Tingen med teknologiens utvikling, er at den er så enormt selvforsterkende. Utviklingen går raskere og raskere – og vi hørte fra scenen torsdag at om en del år vil vi knapt huske de historiske teknologiske kvantesprangene frem til 2015 – da er det de påfølgende årene som vil gjelde. Jeg er nok litt usikker på akkurat det – for vi har hatt en stor utvikling de siste 100 årene også – men det kommer til å gå langt raskere nå. Og selv om vi er i en flytende utvikling, og at vi har vist at vi er flinke til å omstille oss tidligere, står toget på plattformen nå – og det er bare å kaste seg på. For det er jo ikke slik at man kan ta stilling til om vi står foran en utvikling eller ikke – man kan ikke være enig eller uenig i den teknologiske utviklingen. Den kommer uansett.

Derfor er det også viktig å se muligheten som ligger foran oss i disse tider. 2016 kan vise seg å bli det perfekte året for å tenke nye tanker, ta ny sats og forbedre for fremtidens endringsmekanismer. Det er ikke slik at man skal snu opp ned opp på hele virksheten nå – men man må rett og slett våge å tenke nytt – og regne inn at man ikke kan drive helt som tidligere.

Det er knapt noe land som har de mulighetene vi kan skilte med her i Norge. Vi har over lang tid arbeidet for å implementere bruk av ny teknologi i våre virksomheter. Det har vi vært helt nødt til på grunn av våre høye lønnskostnader. Det betyr at vi i stor grad består av en næring med høykompetente arbeidere – og knapt noe land har så kompakte strukturer – og kort avstand mellom topp og bunn som vi ser her i landet. Det kan bli vår største fordel i den internasjonale konkurransen som stadig vil tilta.

Vi er sterkt selvgående og kan utføre et stort stykke arbeid med få ansatte, og det er selvsagt effektivt. BNL-sjef Jon Sandnes dro frem et godt eksempel da han pekte på norsk tunneldrift. Ta en tur på en stuff i et norsk tunnelprosjekt og se hvor effektivt de jobber gjennom den norske metoden. Høyteknologisk utstyr og arbeidere som vet hva som skal til og har fått myndighet til å ta beslutninger ute i produksjon - der det skjer. Da får man effektiv drift.

Nettopp den teknologiske utviklingen kan være det beste som har skjedd norsk byggenæring på lang tid. Vi har alle muligheter til å ta imot og kunne ta i bruk den nye teknologien. Moderne utstyr kombinert med høyteknologisk kompetanse burde være en vinneroppskrift.

Utfordringen med fremtiden er at ingen kan si hvordan den vil se ut. Mange påstår de vet hva som vil skje, men det er selvsagt ikke riktig – heldigvis. For de største omveltingene som vil komme vet vi ikke om ennå. Det vil komme nye måter å arbeide på, nye teknologier, som vil kunne snu opp ned på det meste. Slike omveltinger er ikke så enkle å forberede seg på – bare hør med den gamle giganten Kodak.

Man kan spørre seg hvilke store teknologiske omveltinger som vil kunne snu opp ned på byggenæringen. Vi blir jo regnet som å være rimelig tradisjonelle – og at det er lite nytt som skjer. Onde tunger vil ha det til at nesten ingenting av betydning har skjedd siden innføringen av tårnkrana. Det er selvsagt ikke riktig – for det skjer stadige innovasjoner, men de er dessverre ikke synlige nok.

Kanskje det neste store skrittet blir når roboter inntar bygg- og anleggsplassene. Det høres kanskje usannsynlig ut at maskiner kan overta relativt kompliserte oppgaver utenfor rene produksjonslinjer. Men det kan godt skje. Robot-teknologien utvikler seg i imponerende hastighet og det finnes maskiner som kan trenes opp til å takle ulike oppgaver. Hva om for eksempel avanserte roboter kunne utføre farlig arbeid i høyden, hvor mennesker stengt tatt ikke burde være, eller ikke minst tungt repeterende arbeid. Vi ser tendenser til dette – utstyr som erstatter tunge løft og arbeid i ukurante stillinger. Dette er nok bare starten, og den norske byggenæringen burde omfavne de tekniske mulighetene som finnes for det finnes få andre nasjoner som har så gode muligheter til å utvikle seg i denne retningen.

Inntil robotene tar over, er det likevel verdt å merke seg at i den nærmeste tiden er det fortsatt mye som skal gjøres slik det skjer i dag. Men alle som vil utvikle seg og ikke ønsker å være borte fra markedet om noe tid, bør henge med i svingene nå.