Hvor stor aksjekapital bør det være i et aksjeselskap?
Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått å sette kravet om aksjekapital i et aksjeselskap ned til én krone. Forhåpentligvis velger ikke regjeringen å vedta dette forslaget.
Før 2012 var det er krav om en aksjekapital på 100.000 kroner for alle aksjeselskaper i Norge. Dette ble satt ned til 30.000 kroner i 2012. Et regjeringsoppnevnt utvalg har nå altså foreslått å sette dette ytterligere ned - til én symbolsk krone.
Utvalget peker på at seriøsiteten blant dem som etablerer aksjeselskap ikke anses å være høyere ved et minstekrav på 30.000 kroner enn om aksjekapitalen var lavere - de mener at denne summen også er så lav at de aller fleste, også de useriøse, klarer å stifte et AS med dagens regler. De mener derfor at useriøse må stoppes gjennom andre kanaler enn summen som i dag settes som krav i et AS.
Utvalget synes å stå nokså alene om denne oppfatningen. Enkelte, som Virke og Bedriftsforbundet, støtter imidlertid utvalget og mener at kravet om en aksjekapital på én krone, ikke vil få en negativ effekt med flere useriøse, og at det derimot vil kunne ha stor effekt på oppblomstringen av nye selskaper som kan skape verdier i samfunnet, samtidig som de peker på at dagens aksjekapital da kan brukes til andre nyttige investeringer.
De aller fleste av de andre høringsinstansene mener at det er en dårlig idé å sette ned kravet - blant dem tungvekterne NHO og LO. De er skjønt enige om at dette vil føre til at langt flere useriøse aktører etablerer aksjeselskaper. Mange er enige i dette, og Økokrim advarer også sterkt mot å sette ned beløpskravet.
For byggenæringen vil selvsagt en slik nedjustering kunne ha en stor innvirkning. Få bransjer har dessverre såpass mange useriøse aktører i sine rekker som byggenæringen. Ved å åpne opp etableringen av aksjeselskap for i prinsippet alle som ønsker dette, uten noen form for kapital eller sikkerhet, vil det naturligvis kunne få en stor innvirkning på det organiserte arbeidslivet. Aksjeselskaper har i dag en god anseelse både innen næringslivet og ute blant de private forbrukerne. Skulle man åpne opp for at alle kan starte et AS, vil dette seriøsitetstempelet kunne forsvinne helt.
Det er selvsagt også i dag mange useriøse som kan starte sitt eget AS, men vi har i hvert fall nå noen visse minstekrav. Om det settes ned til én fattig krone, står vi i fare for å risikere at all tillit til denne selskapsformen kan forsvinne, og det er selvsagt meget uheldig. Vi vil derfor sterkt advare regjeringen om å vedta en slik ordning. Det finnes i dag muligheter og selskapsformer for de som ønsker å starte opp noe forsiktig og uten å ha nok kapital tilgjengelig. Aksjeselskaper bør ikke likestilles med disse, og det må være klart for alle at det faktisk hefter noen minstekrav ved å få lov til å etablere et AS. Vi tror ikke det er veldig mange gode eller dyktige aktører som hemmes av dagnes minstekrav - de fleste som har ambisjoner eller mulighet til å lykkes, klarer å overkomme dette hinderet. Fjerner man kravet vil man kunne se et rush av useriøse som etablerer nye selskaper i ekspressfart, og som ikke har til hensikt å opptre redelig, men som ønsker å ta så mange snarveier som mulig.
«Vi skal gjøre det vanskeligere for de useriøse og lettere for de seriøse.» Dette er et mål regjeringen har hatt over lang tid. Vi både håper og tror de nå ikke velger å gjøre det lettere for de useriøse ved å fjerne dagens minstekrav til aksjeselskaper - det kan få store negative konsekvenser for hele næringslivet.