Hvor bra er godt nok?

Det er ikke noe nytt at man diskuterer standarden på veiutbyggingen her i landet. Det er utvilsomt dyrt å bygge vei i Norge, og de fleste burde være enige i at en gjennomgang på standarden det i dag bygges etter, er helt legitimt. Dette har vært gjort av både samferdselspolitikere og både tidligere og nåværende ledere og ansatte i Statens vegvesen. Her må man se på hva man får ut av bevilgede midler til hvert enkelt prosjekt og da kunne gjøre en vurdering om man kunne fått en like funksjonell vei også ved å spare kostnader – og om dette vil kunne lønne seg på noe lengre sikt. Det finnes ikke noe enkelt svar på dette - men det finnes helt sikkert flere områder som er modne for diskusjon. Det er ikke det samme som at man skal gjøre store justeringer på bred basis.

Eksempelet med hvor stor overbygning som er nødvendig for hindre telehiv er helt sikkert et av temaene som kan diskuteres, og som vil kunne ha store økonomiske konsekvenser. De siste årene har vegnormalene blitt justert, og det er en dispensasjon fra denne Nye Veier nå søker rundt E6-prosjektet fra Kolomoen til Ensby. De ønsker å bygge etter svensk regelverk for å dimensjonere overbygning og frostsikring – og ønsker da å gå ned fra dagens gjeldende norske regelverk på 2,4 meter til 1,8 meter overbygning. Dette skal ligge godt over tidligere krav. Her er det ekstremt viktig å sitte på god kunnskap og dokumentasjon. Å gjøre feilgrep her kan få enorme konsekvenser.

Det er også andre punkter som gjerne kan være verdt å se på, og som også er gjort. Dette kan gå på bruk av midtdeler eller tiltak rundt selve veikroppen, som utsmykkinger og oppbygging og kvalitet langs veien. Her har tidligere flere aktører vært på banen, blant dem tidligere sentrale personer i Statens vegvesen, men også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Bygger vi for flotte strekninger?

Dessuten ser man nå på bruk av belysning langs motorveier med midtdeler og viltgjerde. Det er slett ikke sikkert behovet for veilys er avgjørende for sikkerheten på slike strekninger, men mer et komfortgode som ikke alltid er nødvendig. De fleste nasjoner bruker ikke lys på denne typen motorveier. Også Statens vegvesen har her den senere tiden bygd motorvei uten veilys, som nylig åpnede E6 Frya-Sjoa i Gudbrandsdalen, som sto ferdig i slutten av 2016.

Dessuten er hvilken type midtdeler man skal bruke blitt diskutert, hvor man ser på bruk av vaier versus andre midtdelere, som betongmidtdelere.

Det finnes også andre eksempler hvor man har sett på mulige innsparingsmuligheter. Dette er selvsagt en viktig diskusjon, og det er en diskusjon som man bør møte med et åpent sinn. Man må se på det reelle innholdet og mulige konsekvenser før man avviser justeringer i krav og regler. De som har påvirkningsmakt innen denne typen spørsmål må rett og slett se på konsekvensene av valgene som blir tatt. Skal man se på hvor mange meter man kan bygge på en konkret strekning med bruk av minstekrav, eller skal man se mer på kvaliteten som er ønskelig for å få best mulig vei, både funksjonsmessig og visuelt – der gjerne det legges inn litt ekstra?

Her er det selvsagt da også avgjørende at man ser noe frem i tid, og ikke bare ser på hva som er best nå, og om to eller fem år. Det er mange eksempler på hvor man ikke har bygd med tanke på fremtiden.

Det er ingen enkel oppgave å balansere kvalitet oppimot kostnader – og hvor mye man ideelt sett bør få ut av de bevilgende midler. Det er jo også slik at man ikke må gå i fellen med å spare seg til fant - men hvor bra er egentlig godt nok?