Hjelp de unge ut i arbeid

Mens man lenger syd i Europa kan stå i fare for nærmest å miste en hel generasjon med arbeidere, er heldigvis forholdene mer håndterbare og på et annet nivå her hjemme. For de mange som rammes, er dette likevel alvorlig, og det er viktig at både myndighetene og næringslivet tar denne utfordringen på det alvor den fortjener, og ser til at vi ikke mister viktige nåværende og fremtidig arbeidskraft.

Byggenæringen er uten tvil en sentral brikke i dette bildet. Ingen vil vel igjen komme i en situasjon som vi opplevde på starten av 1990-tallet under bankkrisen. Da ble det ikke tatt inn nyutdannede, og flere årskull forvant helt ut av næringen. Vi er heldigvis ikke en slik situasjon nå, vi er heller ikke i nærheten, men det må vi sørge for at ikke endrer seg. For det er nå mange unge som burde komme inn i næringen, som ikke finner sin plass.

I all hovedsak er det deler av Vest- og Sørlandet som rammes hardest. Nedgangen innen olje- og gassnæringen får ringvirkninger, og disse rammer selvsagt også byggenæringen. Når det investeres mindre, bygges det mindre – og da går aktivitetsnivået i byggenæringen ned. Da kan det komme både permitteringer og oppsigelser – og selvsagt venter man i en slik situasjon både med rekrutteringer og ofte også inntak av lærlinger. Vi må derfor sette oss i en situasjon hvor det ikke nødvendigvis er de unge og fremadstormende som rammes først og mest. Det burde kunne settes i verk enda bedre løsninger som sørger for at for eksempel lærlinger uansett kan bli en viktig ressurs for enhver virksomhet.

Det er satt inn flere tiltak av både nåværende og tidligere regjeringer for sikre denne typen ordninger. Dagens regjering har også lagt opp til en pakke for de mest utsatte på Vestlandet, og det er lagt av penger til fremskynding av prosjekter og prioritering av drift- og vedlikeholdsoppgaver som kan gi økt sysselsetting på kort sikt.

De fleste burde nok likevel være enige i at det også kan gjøres mer. Arbeiderpartiet er nå ute med en tiltaksliste de mener regjeringen må ta inn over seg. Uten å gå for får mye inn i den politiske diskusjonen om hvem som har gjort hva og hvem som ikke har gjort nok, så er det flere interessante punkter for byggenæringen her. Blant annet foreslås det å gjøre det lettere å få støtte til intern opplæring for bedrifter som er rammet av nedgang, og øke maksimal varighet for opplæringen fra 13 til 26 uker, et rullerende permitteringsregelverk som vil gjøre det mulig å hindre at de med lavest ansiennitet automatisk mister jobben, økt tilskudd til lærlingplasser, flere offentlige lærlingplasser samt 1000 nye fagskoleplasser.

Flere av disse punktene ville opplagt kunne hjelpe unge i en vanskelig situasjon, og ikke minst også kunne stimulere virksomheter til å ta et enda større samfunnsansvar samtidig som de er med å sikre sin egen fremtidige rekruttering.

Det er ikke til om at denne typen tiltak koster, men det vil koste langt mer om mange unge nå skulle miste sjansen til å finne en vei inn i arbeidslivet. Vi håper derfor at den politiske høsten som nå står foran oss vil ta opp denne problemstillingen. Vi har rett og slett ikke råd til å miste de mange som nå sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, hverken i byggenæringen eller i næringslivet forøvrig.