Forutsigbare offentlige anskaffelser
Hvert eneste år kjøpes det inn offentlige varer og tjenester for veldig mange milliarder kroner og innen bygg og anlegg foregår opplagt noen av de aller største offentlige innkjøpene i Norge. Hvordan dette gjennomføres har selvsagt stor betydning for næringens virksomheter.
Aldri har vi sett at så mange offentlige kroner går til realisering av bygg- og anleggsprosjekter som vi er vitne til nå. Byggsektoren holder et jevnt høyt nivå - med mange ulike investeringer rundt om i landet. Innen infrastruktur er vi på et helt annet nivå enn tidligere. Dette gjør at mange aktører, også en rekke nye selskaper, jobber for å sikre seg disse kontraktene.
Hvordan de offentlige byggherrene gjennomfører sine innkjøp har blitt, og blir fortsatt, mye diskutert. Vi snakker her om store summer som kan ha avgjørende betydning for de ulike selskapenes videre utvikling, og aktørene følger derfor nøye med på hvordan disse innkjøpene gjøres. Følges reglene, får den riktige aktøren jobben, og velger man riktig innkjøpsstrategi?
De store offentlige innkjøpene er langt mer komplekse enn tidligere, og en kontrakt er i dag ofte på mange tusen sider. Dette medfører store oppgaver i forkant for både innkjøper og leverandør. Advokater er som regel alltid inne i bildet for å sikre at man har fulgt alle gjeldende regler og sikret seg på alle mulige kanter.
Med dette bakteppet er det selvsagt ikke uvanlig at det innimellom oppstår uenigheter. Når utformingen av kontraktene er blitt så komplekse, må derfor ofte juristene inn for å avgjøre uenigheter, både i forkant og i etterkant av et oppdrag. En av de større rettssakene innen dette feltet startet i Oslo tingrett onsdag. Her har Skanska stevnet Bane Nor for rundt 308 millioner kroner fordi de mener det er valgt en entreprenør som skulle vært avvist på en av de store Follobane-parsellene. Mange venter spent på avgjørelsen av denne saken.
De relativt strenge og omfattende offentlige innkjøpsreglene som utbyggerne må følge er nok ikke alltid så krystallklare som de i utgangspunktet burde være. I en tid der man, heldigvis, har bestemt seg for å prioritere andre kriterier enn pris høyere, har det oppslått noen momenter som kan åpne for utfordrende problemstillinger. Ikke minst ser vi dette rundt hva som skal til for å utestenge en aktør fra en konkurranse - og hvilke regler som formelt gjelder her. Tar byggherren feil, kan det få store konsekvenser.
Vi håper derfor regjeringen lytter når Nye Veier-sjef Ingrid Dahl Hovland ber dem å stramme opp regelverket for offentlige anskaffelser. Fra 1. januar trådte et nytt sett regler i kraft innen de offentlige anskaffelsene, og hun ber spesielt om en klargjøring rundt hva regelverket sier om hva som skal til for å avvise en tilbyder når selskaper er mistenkt for å ha begått kriminalitet. Hun mener at dagens regelverk gir rom for tolking. Og der det er rom for tolkning er selvsagt risikoen stor for at det vil oppstå konflikter. En aktør kan velge å prøve saken for retten om man blir avvist, og konkurrenten kan gå rettens vei om de mener de skulle være avvist, men ikke ble det. Vi har forståelse for at dette kan være utfordrende for de offentlige byggherrene å forholde seg til, og det er derfor viktig for alle parter at man i så stor grad som mulig kan avklare alle momenter som i for stor grad gir rom for tolkning og uvisshet. Det tjener ingen på.
Vi ønsker alle et strengt regelverk som sikrer en rettferdig konkurranse. Og aller viktigst i dagens marked er kanskje nettopp det å sørge for at useriøse aktører ikke får tilgang til de store offentlige oppdragene.
