Fortsetter veksten i hyttemarkedet?

Det er veldig mange rundt om i landet som har fått mulighet til å realisere hyttedrømmen. Enten har de arvet familiehytta, eller selv hatt mulighet til å investere i en ny eller brukt hytte. Med den sterke økonomien veldig mange nordmenn har klart å opparbeide seg, er nye hytter å regne mer eller mindre som boliger i forhold til standard.

Det ble igangsatt bygging av 4.650 hytter i 2018. Disse kan i stor grad legges til boligutbyggingen vi opplevde i fjor både når det gjelder volum og verdiskapning - og slår man sammen boliger og hyttemarkedet, ble det dermed igangsatt bygging av 34.145 boliger og hytter i fjor – noe som selvsagt er et meget stort antall prosjekter.

Det har vært vekst i hyttemarkedet de siste årene, og det er ingenting som tyder på at dette markedet skal nedover. Det finnes enorme tomtebanker i fjellheimen – men det er selvsagt noe mer begrenset med ledige arealer langs sjøen. Mange fjellkommuner har i stor grad lagt til rette for hytteutbygging den senere tiden. Det er selvsagt forståelig. I flere kommuner har man opplevd stagnasjon og fraflytting, og da kan hytteutbyggingen være et kjærkommet bidrag til vekst i nærområdet. Man har selvsagt den store verdiskapningen selve utbyggingen har for lokalt næringsliv, men når folk begynner å ta i bruk hyttene får man også store inntekter fra drift og tilrettelegging for de nye helge- og ferieinnbyggerne. Man skal drifte veier og løypenett, tilby ulike vedlikeholdstjenester, i tillegg til at man kan oppleve en oppblomstring av handelen. Samtidig har mange kommuner nå innført eiendomsskatt, hvor markedet for fritidsboliger i flere mindre kommuner kan overstige inntektene fra de fastboende.

Men den enorme utbyggingen vi ser har også flere sider ved seg. Det blir flere steder relativt omfattende landsbyer i fjellheimen – og påvirkningen dette har både for eksisterende bebyggelser og ikke minst naturen blir stadig oftere diskutert. Vi har fortsatt enorme fjellområder å ta av – men med den storstilte utbyggingen vi nå ser, vil det påvirke naturlandskapet.

Men det er fortsatt veldig mange som drømmer om å realisere hyttedrømmen - og man kan da spørre seg om det er de som allerede har vært så heldige å etablere seg med hytte som skal nekte nye generasjoner å gjøre det samme. Men dette vil det helt klart bli mange diskusjoner om årene fremover – må man på et tidspunkt si at å bremse opp utbyggingen er noe som kan tvinge seg frem?

Enn så lenge er det få slike signaler om oppbremsing å se – i hvert fall av de som råder over disse arealene. Dermed kan vi forvente at 2019 blir et nytt toppår for utbygging av fritidsboliger. Det er selvsagt lett å forstå at om man har mulighet til å realisere drømmen om må bygge ut en enebolig i fjellet som avkobling for en mindre, men sentral leilighet, i hverdagen, er dette noe mange ønsker å få til.

Bjørn Eik Øye i Prognosesenteret tror at prisutviklingen for fritidsboliger blir sterkere enn i boligmarkedet de kommende årene - og flere meglere som opererer i markedet er enige i disse spådommene. For byggenæringen, ikke minst ute i distriktene, men også for hytteleverandørene, gir dette enorme muligheter også i tiden fremover. Verdiskapningen vi nå ser, spesielt i fjellet, er enorm – og kampen om dette markedet vil ytterlige hardne til. Dette er ikke lenger et sidemarked – men store verdier flere ønsker sin del av.