Feil strategi for Follobane-kontrakt

Nå må de selvsagt spørre seg hvorfor det det endte slik at det kun var konstellasjonen Skanska Norge/ED. Züblin som ønsket å levere tilbud på den omfattende jobben. Seks konstellasjoner var prekvalifisert, blant den AF Gruppen og Veidekke. Kompleksiteten og et usikkert risikobilde var nok sterkt medvirkende til at de fleste valgte å trekke seg, men ikke minst har kontraktmodellen som ble valgt vært avgjørende. Follobane-organisasjonen valgte å gå for en EPC-modell, som i prinsippet er en form for totalentreprise. Dette gir entreprenøren mye ansvar og dermed også stor risiko.

Det er tydelig at mange ikke ønsket å gå videre med denne formen og veien prosjektet dermed fikk. Skanska sto igjen alene til slutt, og Jernbaneverket valgte da å avlyse hele konkurransen. Skanska, som påpeker at de har brukt 30 millioner kroner på et anbud som nå blir avlyst, er selvsagt meget lite fornøyd med hvordan dette endte. Skanska-sjef Ståle Rød er usedvanlig krass i sine uttalelser overfor Byggeindustrien, og mener de er blitt holdt for narr. Jernbaneverket sier på sin side at de skjønner skuffelsen, men mener ikke at de har holdt entreprenørene for narr.

På forhånd skal anleggsbransjen ha blitt tatt med på råd rundt hvordan denne Oslo S-kontrakten burde utformes. Det er selvsagt prisverdig. Etter signalene vi har fått er problemet at man ikke valgte å følge anbefalingene næringen selv kom med. Ifølge Rød fungerte drill & blast-kontrakten og TBM-kontrakten fint som totalentrepriser - men at dette ikke var noen man burde ha gått for når det gjelder innføringskontrakten til Oslo S. Her er det helt andre og mer komplekse utfordringer, slik at man burde valgt en annen modell. Det innbyr jo ikke til tillit om man ber om råd men velger å se bort fra dem. Nå sier Jernbaneverket at de vil gå for en strategi for å sikre bedre konkurranse ved at prosjektet blir delt opp i flere kontraktpakker enn i den opprinnelige planen.

Det er selvsagt åpenbart at dette ikke gikk som planlagt for byggherreorganisasjonen. Denne avlysningen kan få store konsekvenser for den videre fremdriften.

Det har vært en del uro innen den norske anleggsbransjen etter at de to første tildelingene ble klare. Så langt er det delt ut kontrakter til en verdi av rundt ti milliarder kroner. Disse to jobbene har gått til utenlandske konstellasjoner. Det er fortsatt noen kontrakter igjen. Det er ikke sikkert noen av de norske når frem. Det er selvsagt ikke bra for en stolt og kompetent norsk anleggsbransje. Det er uheldig om et så omfattende og viktig samferdselsløft som utbyggingen av Follobanen er, skjer uten norske aktører på laget. Mange vil nok hevde at en for dyr norsk anleggsbransje kan takke seg selv, men dette aspektet går også utover økonomien alene. Et så omfattende prosjekt kunne vært med å løfte den norske anleggsbransjen og bygd opp en viktig og på mange måter unik kompetanse – som også vil komme de store statlige byggherrene til gode. Så langt forsvinner både kunnskapen og pengene til aktører som ikke har vært til stede i Norge tidligere. AF-sjef Pål Egil Rønn kommer med et interessant innspill i debatten. Han sier ingen private aktører ville våget å gi en så stor oppgave til noen som ikke kan vise til referanseprosjekter fra nærområdet.

En hel norsk anleggsbransje vil fremover følge det videre arbeidet med dette fantastiske prosjektet. Vi venter spent på utviklingen fremover.