En forferdelig ulykke

Tallet på hvor mange som mistet livet i brukollapsen i Genova i Italia har nå kommet opp i minst 39 personer. Fortsatt letes det i den sammenraste betongkonstruksjonen – men uansett hva det endelige tallet på omkomne ender på – er Italia nå vitne til en av Europas mest omfattende bruulykker i moderne tid. Trafikantene på brua, med et brudekke på 45 meter over bakken, hadde i realiteten ingen sjanse da konstruksjonen ga etter og falt sammen.

Nå raser innbyggerne i landet – og spør seg hvordan noe slikt kunne skje. Og mens rednings- og ryddearbeidet fortsatt pågår for fullt, er allerede myndighetene i full gang med å lete etter hvem som skal stå til ansvar for at brua kunne kollapse på denne måten. Så langt er selskapet Autostrada per l'Italia pekt ut av medlemmer i Italias regjering til å ha gjort en for dårlig jobb. Autostrada per l'Italia er et selskap som drifter veikonstruksjoner i Italia – og som har hatt ansvaret for drifte Morandi-brua. Selskapet tilbakeviser beskyldningene

Hva som er årsaken til at brua raste sammen – og ikke minst hva som var den utløsende hendelsen til kollapsen, er ikke kjent. Det skal ha vært et voldsomt uvær i området i tiden da ulykken inntraff – med kraftig lyn og torden. Det hevdes også at brua skal ha blitt truffet av et lynnedslag. Dette er selvsagt noe en bru av denne typen skal kunne tåle – så det ligger nok andre og mer sammensatte årsaker bak kollapsen.

Man skal ikke spekulere i hva som er utløsende årsak til denne tragedien - men de italienske myndighetene sjekker nå sannsynligvis et bredt spekter av muligheter. Dette kan være feil i designen av brua, en konstruksjonsfeil, feil i selve byggingen, svakheter i materialbruken – eller manglende eller for dårlig vedlikeholdsarbeid. Enkelte peker på at den 51 år gamle brua ikke var designet for dagens trafikkbilde. Vitner rapporterer om relativt store bevegelser på brua når det gikk mye tungtrafikk over konstruksjonen.

Brua, som sto ferdig i 1967, skal ha vært gjenstand for relativt hyppige vedlikeholdsarbeider- noe som også pågikk i tiden rundt kollapsen. Mange ser nå frem til å få avklart årsaken til ulykken. I mellomtiden er det nå mange i Italia som frykter at andre lignende konstruksjoner skal lide samme skjebne som brua i Genova – og om manglende vedlikehold kan være en fare for andre infrastrukturkonstruksjoner i landet. Derfor er det også kommet opp innspill om at alle landets bruer nå må gjennom en omfattende sjekk for å fastslå tilstanden. Flere frykter hva en slik gjennomgang vil kunne avsløre.

Enkelte spør nå også om en slik brukollaps er noe som kunne skjedd i Norge. Man kan selvsagt aldri komme med absolutte garantier – men sannsynligheten for dette må regnes å være liten. Selv om Vegvesenet har fått en del kritikk de siste året på grunn av manglende dokumentasjon på tilstanden på alle landets bruer – er det ingenting som skulle tilsi at det er en risiko å ferdes på landets bruer. Kvaliteten på de norske bruene skal være god – og det er et strengt kontrollregime både under oppføring og i ettertid av ferdigstillelse. Ingen burde derfor frykte å ferdes på landets bruer.

Det betyr selvsagt ikke at vi ikke skal jobbe med grundige undersøkelser og jevnlige inspeksjoner også her hjemme. Tilstanden til de ulike konstruksjonene kan endre seg på grunn av slitasje og ytre klimatiske påvirkninger – men med det kontrollregimet vi har både gjennom Vegvesenet selv – og Vegtilsynet – bør kontrollen være god nok.

Hvordan ulykken I Italia vil påvirke den Italienske byggenæringen er det nå mange som venter å se utfallet på. At det vil få konsekvenser er det liten tvil om – men om man legger skylden på de som virkelig har ansvaret – og de som burde hindret at dette kunne skje – gjenstår å se.