De gode varslerne

Det kan i utgangspunktet ramme når som helst og nesten hvor som helst. Noe av utfordringen er at sannsynligheten er så liten, og at det er så lenge mellom hver gang de virkelig store hendelsene oppstår, at det nærmest går i glemmeboken. Men når det skjer, kan de ramme så uendelig hardt at vi må jobbe grundig og målrettet for å være så godt forbedret som mulig.
Flere fagmiljøer mener vi ikke er godt nok forberedt i dag, men vi har heldigvis noe som sitter og passer på så godt som dagens teknologi lar oss gjøre. Varslerne følger med og i visse tilfeller kan de si fra slik at vi kan redusere noen av skadene som kan oppstå. Hvordan disse gode varslene arbeider og forbereder seg, forteller vi om i den siste utgaven av bladet og her på bygg.no.

De senere årene har flere norske katastrofefilmer satt tematikken på dagsorden og gjort langt flere oppmerksomme på mulige farer som naturen kan representere. «Skjelvet» tok opp et tenkt jordskjelv i Oslo. Dette aktualiserte vår frykt for jordskjelv, og ikke minst hvordan vi best mulig kan forebygge effektene av en slik hendelse. Tidligere har både Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og forskningsinstituttet NORSAR gått ut og etterlyst langt større offentlig initiativ rundt faren jordskjelv representerer og ikke minst at man får etablert et skikkelig nasjonalt ansvar for jordskjelvsikring. Her ligger fortsatt en av de store utfordringene. Det jobbes mye med bedre varslingsrutiner, men det er ingen som i stor nok grad «eier» dette ansvaret. NORSAR er bekymret for at det ikke ser ut til at noen ser ut til å ta på seg eller får dette ansvaret heller. Forhåp­entligvis kan vi få på plass ansvarsforhold som gjør at vi ikke må oppleve en stor hendelse innen dette kommer på plass.
En ting er selvsagt varslingsrutiner, men hvordan vi bygger har også stor innvirkning på både jordskjelv og skred i utsatte områder. Det finnes regler og forskrifter når nye bygg skal realiseres, men det er likevel viktig å se på dette i en større sammenheng. Hvordan kan vi på en best mulig måte sikre våre eksisterende bygg og vår infrastruktur. Det finnes opplagt mange eldre bygg som ikke er sikret godt nok. Samtidig er det ikke godt nok at vi ikke har oppdatert våre jordskjelvkart på rundt 30 år. Mye har skjedd med forskningen i løpet av disse årene, så her bør man gjøre justeringer. Det er viktig at man kan bygge opp den riktige kapasiteten og kunnskapen på de riktige stedene.
Koronapandemien har gjort oss oppmerksomme på hva og hvordan et krisescenario kan inntreffe. Det viser at man aldri kan være godt nok forberedt. Det burde dermed være en god påminner på hvor kraftig en uventet hendelse kan ramme oss. Vi kan ikke gå rundt og skjelve i redsel for hva som måtte komme, men det er viktig å forberede seg så godt som mulig. Det er nærmest umulig å si når et skjelv eller store skred vil kunne inntreffe. Det kan skje i morgen eller om 100 år, og vi må derfor forberede oss for at det kan ramme når som helst.