Byggherrer overrasket over høye priser - har de grunn tildet?

Hvert år godkjennes det og settes i gang bygging av flere store offentlige prosjekter innen både bygg og infrastruktur. Ofte treffer byggherren bra med sine kostnadsrammer og prosjektene fullføres som normalt, innenfor både tid og kostnadsestimat. Men vi ser også at man i flere prosjekter bommer grovt – og at man må stoppe midt i løpet for å omorganisere - eller rett og slett avlyse hele utbyggingen.

I Møre og Romsdal har man gått på to kraftige smeller den siste tiden. 1. juni ble pristilbudene på Nordøyvegen åpnet. Disse ligger langt over hva fylkeskommunen og Statens vegvesen hadde sett for seg, og det er nå høyst uklart hva som skjer videre. Pristilbudene som er kommet inn ligger rundt 800 millioner kroner over forventet kostnadsramme.

800 millioner er vanvittig mye penger – og er en så grov bom at man saktens kan spørre seg om hva som har skjedd her. Dette betyr at fylkeskommunen ikke har de tilstrekkelige midler tilgjengelig for å gi grønt lys - og det er nå høyst usikkert hva som skjer videre. De forberedende arbeidene er i gang, og så langt skal det være svidd av 240 millioner kroner til dette. Det vil selvsagt være en skandale om man må stoppe prosjektet som har kommet så langt i prosessen. Man skal selvsagt ikke sløse med fellesskapets penger – men det er meget uheldig at man har kommet så langt før man oppdager at prosjektrammen og prisen markedet kan gi har et såpass stort sprik. Her er det helt klart noen som ikke har hatt god nok oversikt over kompleksiteten eller omfanget på jobben. Konkurransen rundt utbyggingen har vært god, og prisestimatene er noenlunde samstemte. Dermed er det forventningene som kan synes å være feilslått.

Det er klart at det er travle tider i anleggsbransjen – men markedet er ikke så presset at prisene skrus såpass mye opp som det meldes om her. Ser vi på marginene til anleggsentreprenørene i Norge gjennom mange år, er det ikke mye å rope hurra for. Aldri før har vi hatt flere aktører i det norske anleggsmarkedet – og konkurransen er knallhard, både fra norske og utenlandske aktører. Det er fortsatt også ledig kapasitet i markedet - til tross for at storkontraktene kommer tett.

Det blir derfor for lettvint å skylde på et hett anleggsmarked som årsak til det store spriket. Det norske anleggsmarkedet kommer til å gå på høygir i mange år fremover – så å utsette prosjektet vil nok ikke i seg selv gi noen lavere priser - med samme omfang eller gjennomføringsmodell – heller tvert om. Skal man må få ned prisen må prosjektet knas om og reduseres i omfang eller kvalitet. Så man må spørre seg om dette er noe man ønsker – eller om man heller skal bite i det sure eplet og kjøre på med nye bevilgninger – og innse at man ikke hadde gjort en god nok jobb i forkant. Dette blir det nå opp til politikerne å avgjøre. Det er mange som nå venter på utfallet i denne saken.

Det andre store problemprosjektet i fylket er på mange måter enda mer samfunnskritisk og påvirker mange i og rundt Molde og Kristiansund - og gjelder det nye sykehuset på Hjelset. Plasseringen av viktige helseinstitusjoner engasjerer alltid stort i Norge - men sjelden har vi vel sett større engasjement rundt en lokaliseringsdebatt enn rundt Sykehuset Nordmøre og Romsdal.

Også her blinker varsellampene for fullt. Det ser nå ikke ut til at man får gjennomført prosjektet som ønsket og planlagt. Helse Møre og Romsdal melder at tilbudene som BetonmastHæhre og Skanska er i ferd med å utarbeide ligger langt over forventningen til byggherren – og administrerende direktør Espen Remme i Helse Møre og Romsdal mener nå at konkurransen må stoppes. Vi kjenner ikke til størrelsene på spriket mellom byggherrens forventninger og entreprenørenes tilbud - men de må være betydelige når man ser seg nødt til å avlyse hele konkurransen. Dette får selvsagt betydelige konsekvenser for gjennomføringen og det vil uansett bli store forsinkelser.

Spørsmålet er nå hva som skjer videre. Om konkurransen avlyses er det et stort stykke arbeid som må gjennomføres før en ny konkurranse går ut i markedet – og ikke minst før entreprenør blir valgt og spaden kan settes i jorda. Remme antyder at man må justere på både entreprisemodell og konkurransegrunnlag. Spørsmålet er om dette vil bidra nok. En ting er at en ny konkurranse og gjennomføringsmodell kan få med flerre aktører i konkurransen – men da blir det et helt annet konsept. Om man ser for seg flere mindre entrepriser kan kostnadene i utgangspunktet muligens bli noe lavere - men man mister andre kvaliteter med tanke på entreprenørinvolvering, samspillsfordeler som kan sikre nye og smarte løsninger – og vil kreve langt mer av byggherren i den videre oppfølgningen. Spørsmålet er om prisen vil gå ned når totalregnskapet skal gjøres opp – erfaringer viser at dette slett ikke alltid er utfallet, spesielt ikke ved så kompliserte utbygginger.

Det er nå to finalister med i den siste runden, etter at HENT valgte å trekke seg ut midt i løpet. De som er igjen er blant de største og mest erfarne i markedet - og har brukt mye tid på å kna prosjektet for å finne frem til gode løsninger - også i samarbeid med byggherren. Når man likevel er langt unna forventningen til byggherren, er det mye som tyder på at man ikke har klart å prise hva man ønsker til et riktig nivå.

Det er selvsagt meget uheldig at man nå ser to så store prosjekter bomme så stort i denne fasen. Enorme ressurser har gått med på de forberedende arbeider både hos byggherrene med deres rådgivere og hos entreprenørene. Vi snakker her om veldig mange millioner kroner som kastes bort. Det å regne anbud på så store og kompliserte jobber tar enorme ressurser fra selskapenes beste folk - og samtidig som man bruker mange millioner av kroner, må man ofte også forkaste andre regnejobber man da heller burde brukt ressurser på. Det er lite tillitsvekkende at konkurranser som dette står i fare for å bli avlyst - og det er slett ikke sikkert at de samme aktørene ønsker å bli med i nye runder på samme prosjekt.

Man må sørge for å gjøre grundig nok forarbeid, sikre at man har med seg de beste rådgiverne - og klare å se kompleksiteten i prosjektet og hva dette realistisk sett vil koste å realisere, og ikke operere med fantasipriser for å sikre gjennomslag hos bevilgende myndigheter. Med de store sprikene vi nå ser, har vi liten tro på at det er en travel byggenæring som gjør at prisnivået ligger så langt over byggherrenes estimater. Her må det ligge andre underliggende aspekter bak – og at man rett og slett ikke har klart å sette riktig prisnivå på hva man ønsker og hva man faktisk kan få i markedet.