Brurotet

Det er ikke det samme som at den kinesiske entreprenøren får jobben. Nå er den politiske behandlingen avklart – kinesiske SRBG får være med videre i konkurransen og det nå er opp til Statens vegvesen faglig å avgjøre hvem som totalt sett har det beste tilbudet. Selv om det kinesiske selskapet nå ligger lavest, er det ikke spesielt sjeldent at laveste tilbud blir forkastet eller vurdert dårligere enn andre og dyrere anbud.

I utbyggingen av Varoddbrua i Kristiansand var også kinesiske SRBG med i konkurransen – blant annet sammen med det som i dag er PNC Norge. Her ble SRBG avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Her var de for øvrig også klart dyrest. Jobben med å bygge Varoddbrua gikk til PNC Norge (som også lå lavest i pris) - som altså ligger inne med det nest laveste anbudet på brua over Beitstadsundet i Trøndelag.

Vi vil tro det kinesiske selskapet har lært seg mer rundt hvordan Statens vegvesen tenker og vurderer anbud nå – og at de stiller sterkere enn før. Det er likevel slik at de må ha den riktige totalkompetansen på plass – og da nok også med de riktige samarbeidspartnere klare – om de skal vinne anbudet. Sjansen er stor for at det kinesiske selskapet får jobben med Beitstadsundbrua. De er i dag allerede inne på utbyggingen av Hålogalandsbrua i Narvik i Nordland. Selv om brujobben i nord i utgangspunktet er en større jobb – er dette et annet type oppdrag. Her har de avtalen om å utføre stålarbeidene. Beitstadsundbrua blir en helt annen type jobb.

Fylkeskommunen har ikke vært helt heldige med håndteringen av den mye omtale anbudssaken. Etter at tilbudene var kommet inn anbefalte fylkesrådet at det kinesiske selskapet skule vrakes med begrunnelsen om at de ville å vurdere tilbudene hvor Norge har forpliktelser gjennom avtaler. Dette ble da tirsdag omgjort. Det er kommet flere reaksjoner underveis i denne prosessen – og det kinesiske selskapet har også truet med rettssak om de ikke ble innlemmet i konkurransen. Slik saken skred frem, er ikke avgjørelsen fra fylkesutvalget overraskende. Det blir spesielt å utestenge en aktør fra en konkurranse med en slik begrunnelse - om dette da ikke hadde vært avklart på forhånd.

Hvordan dette skal håndteres på et mer overordnet plan, er noe som likevel bør diskuteres nærmere. Og da ikke utfra et syn om at alle oppdrag kun skal gå til norske aktører – men hvordan offentlige innkjøpere kan bruke eksisterende regelverk for offentlige anskaffelser som et ledd i å sikre at lokal kompetanse og verdiskapning er noe som tillegges vekt.

Det skal gjennomføres en lang rekke utbygginger i milliardklassen for å løfte den norske infrastrukturen. I NTP skal det i den kommende perioden investeres rundt 1.000 milliarder kroner, og da er det også å forvente at det ligger inne en plan rundt hvordan disse enorme ressursene både skal kunne utnyttes mest mulig effektivt, men også brukes som et ledd i å bygge opp norsk kompetanse for videre utbygginger i Norge og innen eksportmarkedet - samt også som en del av verdiskapningen denne enorme satsningen gir også utover selve utbyggingsjobbene. I sin tid ble utbyggingen i Nordsjøen brukt til å løfte en hel næring i Norge. Det bør også den enorme infrastrukturutbyggingen gjøre.

Det innebærer ikke at man skal utestenge utenlandske selskaper fra konkurransene – det er hverken mulig eller ønskelig. Men det finnes muligheter i regelverket som sikrer at lokale aktører i hvert fall får konkurrere på like vilkår, blant annet sett oppimot våre nivåer innen lønn, arbeidstidsbestemmelser, HMS-arbeid, seriøsitetsregler og så videre. De norske aktørene har vist at de hevder seg godt også i internasjonal konkurranse – om de får konkurrere på like vilkår.

Det kan være både lov og fornuftig å se til at man lar lokale aktører stå sterkt i en tøff konkurransesituasjon – men det er problematisk å utestenge aktører utelukkende på grunn av nasjonalitet. Man må se på anbudene som kommer inn og vurdere den totale kvaliteten på anbudene – også hva som gir den beste totalpakken for byggherre. Gitt like utgangspunkt – skal den lokale entreprenørstanden kunne stille sterkt i en slik konkurransesituasjon.