Brann i tunnel

Flere hendelser i Oslofjordtunnelen og ikke minst brannen i Gudvangatunnelen har ført til at sikkerheten i norske tunneler virkelig var satt på dagsorden, også før brannen i lastebil-hengeren i Satstratumtunnelen onsdag 15. juli. Alvorlige hendelser skjer hver dag i trafikken i Norge, men det som følger av en kollisjon eller ulykke i en tunnel kan få langt mer alvorlige konsekvenser enn om ulykken skjer i dagen. Dette har ulykker i utlandet bevist, og har gjort at mange frykter å ferdes i tunneler. Det er selvsagt en utfordring om man bor i Norge hvor tunneltettheten er meget stor - i hvert fall i deler av landet. Uten tunnelene hadde ikke infrastrukturen fungert her i landet - vi er helt avhengige av tunneler - og det vil vi være i all overskuelig fremtid.

Dermed blir jobben å gjøre tunnelene så sikre som praktisk mulig viktig. For det er helt klart alvorlig om det skjer en ulykke i en tunnel. Det kan ramme mange, det er få rømningsveier og vanskelig å bistå fra utsiden. Ved en kraftig brann vil varmeutviklingen skje raskt og røyken har få andre veier å gå enn hvor det kan befinne seg kjøretøy og mennesker.

En av hovedutfordringene er tunneler med stor stigningsgrad, som spesielt gir utfordringer for tungtrafikken. Ifølge Statens vegvesen har vi på landsbasis ca. to branner i tunnel per måned. 40 prosent av disse skjer i fire prosent av tunnelene. Dette er tunneler som har stigning på mer enn fem prosent.

Mange steder kommer man ikke utenom undersjøiske tunneler, og her vil det som regel være relativt stor stigningsgrad. Enkelte steder kan man erstatte dette med bruer, men det er ikke praktisk mulig alle steder. Dermed må man selvsagt bygge de undersjøiske tunnelene mer sikre, med lavere stigningsgrad og eventuelt adskilte løp. Her er det også kommet nye og strengere regler til utforming. Mens man tidligere hadde en grense på ti grader stigning, er kravet nå maksimalt fem grader. Det kan innebære høyere kostnader, noe som igjen kan føre til at enkelte prosjekter ikke er mulig å realisere.

Så langt skal det ikke ha omkommet noen i tunnelbranner i Norge. Det har vært nære på flere ganger og mange mener det var flaks som gjorde at det ikke gikk verre i Gudvangen for noe tid siden. I Bremanger synes sikkerhetssystemene å ha fungert som de skulle. Tunnelen ble raskt stengt, og ingen om alvorlig til skade. Staten vegvesen er nå i ferd med å gjøre en rekke av landets tunneler sikrere. Det er et omfattende arbeid som vil koste mye og ta lang tid å gjennomføre. Tunneler er relativt dyre å drifte og det går ikke mange år mellom hver rehabilitering, men dette er selvsagt helt nødvending for å opprettholde en så god sikkerhet som mulig. Det er likevel ikke mulig å bygge opp systemer som eliminerer all risiko ved ferdsel i tunnel – det vil alltid kunne skje en ulykke som kan få alvorlige konsekvenser. Det betyr likevel ikke at det er farlig å kjøre i norske tunneler. Man må ikke glemme at det altså skjer flere ulykker på veier i dagen – og at norske tunneler generelt holder et bra nivå. Det er ekstremt viktig at alle sikkerhetssystemer fungerer som de skal, at utrykningsetater som har lengre tunneler i sitt nærområde får den nødvendige opplæring og at det settes av nok midler til kontinuerlig oppgradering og fornying av anleggene. Dessuten er det selvsagt nødvending at kjøpetøyene som ferdes langs veiene og i tunnelene er godkjente og holder den standard som trengs og som tåler å kjøre i en norsk tunnel med høy stigningsgrad. For det er jo slik at vi også i fremtiden er helt avhengige av tunneler for å få en god infrastruktur her i Norge.