Lærlingekravene må gjelde alle

Det har vært noen uklarheter rundt hvordan ordningen med krav om bruk av lærlinger på store statlige prosjekter skal virke. Blant annet har det vært usikkerhet rundt om ordningen skal gjelde for virksomheter fra land som ikke har egne etablerte lærlingeordninger. Nå slår kunnskapsministeren helt klart fast at det skal gjelde alle – både norske og utenlandske entreprenører som ønsker å bygge for statlige byggherrer.

Etter det vi kjenner til er det langt fra alle land som har en slik lærlingeordning. En oversikt vi har fått tilgang til viser at det kun er Sveits, Tyskland og Danmark som har en tilsvarende ordning som Norge. Om lærlingeklausulen kun skulle gjelde for de nevnte land, ville dette selvsagt slått helt feil ut, og gitt et skeivt konkurransebilde. Mange utenlandske aktører kunne dermed brukt dette til å spare inn kostnader og sluppet unna krav som andre måtte følge.

Selv om kunnskapsministeren sier dette vil gjelde alle, står det fortsatt igjen å finne ut hvordan dette i praksis skal gjøres. Det må etableres en eller annen ordning som kan godkjenne lærlinger fra land som ikke er tilknyttet lærlingeordningen - og dette er noe regjeringen sier de skal komme tilbake til. Departementet jobber med flere forslag som at utenlandske bedrifter godkjennes som lærebedrifter i Norge (som i dag) eller være medlem i et opplæringskontor eller en opplæringsring, og ha norske lærlinger. Det kan også åpnes for at de kan benytte lærlinger fra opplæringsordninger i hjemlandet eller oppfylle kravet med å benytte praksiselever fra hjemlandet under oppdraget. Departementet jobber med en høring rundt denne ordningen, så får vi se hva som kommer av forslag.

At dette er noe som opptar næringen er helt klart. Norge trenger flere lærlinger, og det å innføre strengere krav om bruk av lærlinger på offentlige oppdrag vil få flere virksomheter til å ta inn lærlinger, og risikoen for å stå uten læreplass vil reduseres. Et slik tiltak vil selvsagt også kunne trigge flere til å velge yrkesfag ettersom veien frem til en fast jobb kan bli enklere, og man er i større grad sikret mer praksis gjennom utdanningsløpet. Og er det noe næringen trenger er det flere fagarbeidere, og at langt flere ungdommer ønsker å bli en del av byggenæringen. For enkelte virksomheter vil det helt sikkert også kunne bli en utfordring å finne lærlinger som kan brukes på prosjektene – tilgangen på læringer er ikke utømmelig.

Det var meget viktig at kunnskapsministeren kom raskt på banen med denne oppklaringen, som vil kunne være med å sikre en bedre og mer jevn konkurranse. Det vil åpenbart også kunne være med på å sikre at lærlingeordingen vil bestå i de norske virksomhetene og dermed sikre en god kompetanseoverføring. Å benytte seg av lærlinger er åpenbart den beste måten å sikre til seg faglært arbeidskraft og en god rekruttering i virksomhetene, men det må ikke gi et skeivt konkurransebilde.