Etterlyser spleiselag for brannsikring av verneverdige bygninger

Storbrannen tett på og dels i den verneverdige trehusbebyggelsen i Lærdalsøyri forrige helg, har aktualisert spørsmålet om landets mange verneverdige bygninger er godt nok sikret.

En ny kartlegging av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at bare halvparten av de 72 kommunene med verneverdige trehusmiljøer har laget en plan for hvordan de skal sikre de unike bebyggelsene.

Dyr sikring

Administrerende direktør i Norsk brannvernforening, Dagfinn Kalheim, mener for en for stor del av ansvaret for sikringen er lagt til private eiere og til slunkne kommunekasser.

– Når en bygning er definert å være av nasjonal verdi, er det ikke riktig at én person alene skal stå med kostnadene. Kostnadene ved å sørge for forsvarlig sikring med for eksempel sprinkleranlegg og varsling er dyrt. Tommelfingerregelen er mellom 600 til 1.000 kroner kvadratmeteren. Enda dyrere blir det hvis man må også må grave en ny hovedledning for å skaffe nok vann, sier Kalheim.

Mister bygninger årlig

Ansvaret for å lage skikkelig brannsikringsplaner for de verneverdige bebyggelsene er det den enkelte kommune som har.

DSB-kartleggingen viser at halvparten av kommunene ikke har laget slike planer. Kalheim mener mange kommuner også lager for enkle planer.

– Vi frykter at man mange steder heller reduserer på tiltakslisten enn å risikere å bli tatt på at man ikke klarer å oppfylle alle punktene i en god og ambisiøs plan, sier Kalheim.

Han peker på at mange av de unike trehusbebyggelsene ligger i små kommuner hvor det er en hard prioriteringskamp om ressursene.

Kalheim mener staten i større grad bør ta ansvar for bygninger som er definert å ha en nasjonal verdi, og peker på at man blant annet på Røros og i Bergen har fått til særdeles god sikring gjennom spleiselag mellom Riksantikvaren, private eiere og det lokale næringslivet.

– Slik som situasjonen er nå, mister vi noen av våre vernede bygninger hvert eneste år, sier Kalheim.

Rykk og napp

Seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvaren etterlyser også mer statlige midler til brannsikring av verneverdige bygninger.

– Spleiselag har vist seg som et fint virkemiddel, men midlene har kommet litt i rykk og napp. Vi hadde ønsket oss midler som virker over flere år, slik at man lettere kan få gjennomført større brannsikringsplaner sier Ibenholt til NTB.

I forbindelse med finanskrisen i 2009 fikk Riksantikvaren 77 millioner kroner til brannsikring. De ble fordelt likt mellom verneverdige kirker og trehusbebyggelser, og rakk til brannsikringstiltak i rundt 60 av de totalt 180 vernede trehusbebyggelsene i Norge.

– Men arbeidet ble ikke fullført på mange av disse stedene. I tillegg har vi alle områdene som ikke fikk støtte i den runden, sier Ibenholt.

– Lær av Lærdal

Hos Riksantikvaren er de svært bekymret for fremtiden de til de gjenstående trehusmiljøene.

– Det brenner ganske ofte i Norge, og det har flere ganger vært brann i verneverdige områder. Konsekvensene har ofte ikke blitt så store, fordi det har vært vindstille, men det handler om flaks. På Lærdalsøyri så vi med all tydelighet hvilke destruktive krefter som kan slippes løs når brann kombineres med sterk vind, sier Ibenholt.

Han mener de mange kommunene som fremdeles ikke har utarbeidet brannsikringsplaner for sine verneverdige trebebyggelsen, nå må lære av Lærdal.

– Lærdal hadde en plan, og dermed klarte de å berge nesten hele bebyggelsen til tross ekstreme forhold, påpeker Ibenholt..