Lærdal får krisemidler fra regjeringen

Kommunen jobber nå med å kartlegge hvor store skader storbrannen forårsaket natt til søndag. Nabokommunene har tilbudt seg å bidra med det de kan, og staten vil ta deler av regningen.

– Jeg snakket nettopp med kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Han sa at Kommunaldepartementet vil betale for bistanden vi må kjøpe av nabokommunene. Det trenger vi virkelig, for våre ressurser er allerede strukket langt, sa ordfører Jan Geir Solheim (Sp) i Lærdal til NTB.

Departementet bekrefter at kommunen kan få skjønnsmidler knyttet til ekstraordinære hendelser.

– Her følger vi i utgangspunktet de gjeldende retningslinjene med maksimal kommunal egenandel på 250 kroner per innbygger. Ut over dette dekker staten alle dokumenterte kostnader, sier kommunikasjonssjef Kjersti Bjørgo i Kommunaldepartementet til NTB.

Teknikerne ferdig

Politiets åstedsarbeid på branntomta ble avsluttet onsdag ettermiddag. Teknikerne fra Kripos tar nå med seg det de har funnet tilbake til Oslo for analyse.

Politiet vet i hvilket hus og hvor i huset brannen startet, men årsaken er fortsatt ikke klar. Det lokale politiet får også bistand fra Kripos til den taktiske etterforskningen. Så langt har de gjennomført rundt 15 avhør, blant annet av eierne av huset der brannen startet.

– De har gitt oss nyttig og viktig informasjon. Vi skal gjøre vårt aller beste for å finne brannårsaken, men det er en stor utfordring på en så nedbrent tomt, forteller regionlensmann Åge Løseth i Sogn til NTB.

Når teknikerne nå er ferdig, er nesten alle branntomtene frigitt av politiet.

40 hus nedbrent

Antallet nedbrente bygninger på Lærdalsøyri er oppjustert til 40.

– Blant de nedbrente bygningene er det 17 eneboliger, fem garasjer, ni driftsbygninger eller uthus og ni andre bygninger, som klubbhus, skytterhus og et bakeri, sier informasjonsansvarlig Odd Helge Brugrand i Lærdal kommune til NTB.

Kommunen har fått tilbud om 61 ulike husværer for de mange som mistet boligene sine i storbrannen. Det er blant annet flere hytter, fritidsboliger og andre hus som har stått tomme rundt omkring i området som nå stilles til disposisjon.

Stor oppgave

– Folk er slitne. De store skadene på alt fra vann og kloakk til veier og gatelys må repareres. Det vil legge en stor byrde på teknisk etat hos oss, sier Solheim.

Som legger til at det vil ta tid å behandle de mange byggesakene som nå vil komme.

– Mange av husene som brant, ligger i buffersonen til det vernede området. Det betyr at det er mange som skal ha et ord med i laget hvis det skal bygges der. Vi håper at vi kan få vernesakene til å gå raskest mulig, sier ordføreren.

Fredet hus tapt

Onsdag var seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvaren på befaring på Lærdalsøyri for å se skadene etter storbrannen med egne øyne. Blant annet brant en av bygdas tre fredede hus ned til grunnen.

– Det er tragisk at vi har mistet dette huset, som hadde usedvanlig stor kulturhistorisk betydning. Det var fredet som enkeltobjekt og fungerte som inngangsport til den vernede trebebyggelsen i gamle Lærdalsøyri. Nå står det bare en bakerovn igjen etter det som var et godt bevart hus, sier han til NTB.

Riksantikvaren og fylkeskommunen har 60 dager på seg til å avgjøre om fredningen skal heves eller opprettholdes.

– Jo mer som er ødelagt, desto mindre aktuelt er det å restaurere. Hvis fredningen opprettholdes, må det bygges en kopi, men det er det altfor tidlig å diskutere. Nå skal vi gå i dialog med eieren av huset, forteller Ibenholt.