Kutter OL-budsjettet med 8,8 mrd.

Søkerkomiteen la torsdag ikke skjul på sin manglende entusiasme over å slanke OL-budsjettet, men erkjenner at det trolig må til.

Oslo kommune og Norges idrettsforbund har gått gjennom alle sider ved søknaden til vinter-OL i 2022 for å få ned kostnadsnivået. Resultatet ble forslag til kutt på 8,8 milliarder kroner i statsgaranti og 4,3 milliarder kroner i offentlige utgifter.

– Tiltakene er ikke noe vi uten videre anbefaler. Dette er ikke vårt beste forslag. Det har vi allerede levert, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H), som er leder i komiteen.

– Men vi har hørt debatten om OL og har tatt den på alvor. Derfor vil vi vise hvilke muligheter som ligger der, sier han.

I søknaden til vinter-OL fra i fjor ble det bedt om 33,7 milliarder kroner i statsgaranti. De offentlige utgifter ble anslått 21,7 milliarder.

– Mulig svekket interesse

Ettersom de negative sidene ved kostnadskutt kommer så tydelig fram, kan det i seg selv bidra til å svekke interessen for OL, erkjenner Røsland. Også blant dem som allerede er tilhengere av at Oslo skal arrangere vinterlekene.

– Det synes jeg er en risiko, men det har vi selvfølgelig tenkt gjennom. Samtidig får vi så tydelige signaler fra befolkningen og sentrale politikere at det er vår jobb å synliggjøre at det finnes andre muligheter, sier han.

Minstekrav i deltakerlandsbyen

De største kuttene kommer ved å knappe inn på deltakerlandsbyen.

Kapasiteten senkes til et minstekrav, noe som gir mindre fleksibilitet og buffer under lekene. Det gir også mindre mulighet for etterbruk, for eksempel til studentboliger.

Deltakerlandsbyen som bygges til ungdoms-OL på Lillehammer, gjenbrukes – i stedet for at alle utøverne skal bo i Oslo. I tillegg skal det bli midlertidige – ikke permanente – senger til mediefolk.

Kringkastingssenteret som var planlagt, får en langt enklere standard. Og pressesenteret blir mindre.

Dropper ny ishall

Også selve idrettsarrangementene får merke sparekniven. Den nye ishallen på Valle Hovin i Oslo bygges ikke. I stedet skal Vikingskipet på Hamar brukes.

– Det å bruke Vikingskipet er ikke ønskelig fra idrettens side, men vi må innrømme at det er mulig. Selv om anlegget vil være 30 år i 2022, sier idrettspresident Børre Rognlien, nestleder i søkerkomiteen.

En annen ny treningshall for ishockey droppes også. I stedet bruker man en eksisterende ishall som treningshall under lekene.

Det har også vært diskutert å flytte OL-øvelser til andre steder, som Østfold, Drammen og Vikersund. Men det vil snarere føre til økte kostnader på grunn av behov for å styrke infrastruktur.

Senker ambisjonene

På toppen kommer kutt innenfor bemanning, teknologi og markedsføring. Her kan man finne mer ukontroversielle tekniske kostnadskutt, som at man går fra seks til fire strømkilder.

Ambisjonsnivået senkes også for mer generelle oppgraderingstiltak i Oslo. Det har vært snakk om å åpne bekker, bygge gang og sykkelvei og forskjønne byrom. Det blir ikke noe av.

– Mange av innsparingsmulighetene er små i seg selv, men blir til sammen en stor sum, sa Røsland.

– Ikke flinke nok

Varaordfører Libe Rieber Mohn (Ap), som også sitter i søkerkomiteen, innrømmet at det nok har kommet for dårlig fram hvorfor Oslo-OL kan være bra for hele landet.

– Vi har ikke vært flinke nok til å presentere dette som et OL for hele landet, sa varaordføreren.

Det er ventet at regjeringen i første halvdel av oktober legger fram sin anbefaling for Stortinget om det bør gis statsgaranti. I januar leverer kandidatbyene sin søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK). Det endelige valget av ny OL-by skjer i juli 2015.