Dette må til for å få til ombruk i norsk byggenæring

Ombruksentreprenør Resirqel har på oppdrag for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utformet rapporten Forsvarlig ombruk om hvordan norsk byggenæring kan lykkes med en mer bærekraftig og sirkulær materialbruk.

Rapporten foreslår blant annet dispensasjoner til byggtekniske krav, tilrettelagt redokumentering av brukte byggevarer i teknisk forskrift, bedre informasjon om unntakene i Byggevareforordningen, samt krav til ombrukskartlegging som en forutsetning for rivetillatelse.

Les hele rapporten her.

– Ombruk er gjennomførbart teknisk sett, og vil sannsynligvis kunne gjennomføres med økonomiske besparelser og til stor samfunnsøkonomisk nytte, hvis det utvikler seg til et profesjonelt marked. Når det er vilje i markedet, mener vi mangelen på ombruk i dag er et symptom på system som henger etter. Hvis vi skal få muligheten til å gjennomføre ombruk, må vi blant annet få muligheten til unntak fra et regelverk som mildt sagt stikker kjepper i hjulene, sa prosjektleder for Forsvarlig ombruk, Lasse Kilvær i Resirqel under frokostseminaret Brød og Miljø i Oslo onsdag.

Brød og Miljø arrangeres av Norske arkitekters landsforbund.

Innspill til EU

Regelverket for omsetning av byggevarer er utformet av EU gjennom byggevareforordningen, som i Norge er tatt inn i byggevareforskriften. I tillegg har vi krav til dokumentasjon av byggevarer for å sikre at det ferdige byggverket oppfyller de byggtekniske kravene. For å få til ombruk av en byggevare må byggevarens egenskaper kunne dokumenteres på nytt etter begge regelverkene.

– EU-kommisjonen vurderer nå å revidere byggevareforordningen. I den forbindelsen ønsker vi å bruke rapporten som et innspill til EU, slik at forordningen kan bli mer tilpasset forsvarlig ombruk. EU jobber mot det samme målet selv, og Finland er blant landene som er mest aktive for å få plass et regelverk som tar mer hensyn til ombruk, sier senioringeniør Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet i en pressemelding om rapporten.

Den nye rapporten konkluderer med at dokumentasjonskravene til byggevarer gjør ombruk krevende, men at noen byggevarer er enklere å ombruke enn andre.

Stål er en byggevare det er mulig å ombruke etter dagens dokumentasjonskrav, dersom stålet ble produsert etter rundt 1970. Tegl er et annet produkt som ser lovende ut med tanke på ombruk. Gamle Mursten i Danmark har utarbeidet dokumentasjonskrav som kan benyttes, men dokumentasjonskravene er ikke formelt godkjent i EU ennå.

Gjenbruk og gjenvinning

Hulldekkelementer i betong er et ombruksområde som i dag testes for alvor i Norge.

Treverk, vinduer og gips er noen av de andre produktene Resirqel har sett nærmere på i arbeidet med Forsvarlig ombruk-rapporten.

Trevirke er på mange måter egnet for ombruk og utgjør en betydelig mengde av byggavfallet i Norge. Utfordringen er å dokumentere egenskapene til brukt trevirke med bærende egenskaper, og under presentasjonen påpekte rapportforfatterne Lasse Kilvær og Martin Eid fra Resirqel at på grunn av den lave prisen for nytt trevirke, er det foreløpig vanskelig å få til god økonomi i ombruk. Mer lovende er ombruk av massivtre- og limtreelementer, påpekte de.

Når det gjelder vinduer, er helse- og miljøfarlige stoffer i isolerglass en utfordring. I tillegg mangler eldre vinduer flere av egenskapene som kreves av nye vinduer, for eksempel tilstrekkelig U-verdi og motstand mot vanngjennomtrengning.

Gips, i likhet med aluminium og mineralull, kan se ut til å være bedre egnet for gjenvinning til samme produkt enn til ombruk, heter det i rapporten.

– Rapporten er et nyttig bidrag til forståelsen av hva som gjør ombruk krevende, men den gir også forhåpninger om at ombruk er en mulighet for enkelte byggevarer. Samtidig som vi jobber med å tilpasse regelverket bedre til ombruk, er det viktig å minne om at det finnes andre virkemidler for å få ned kostnadene og minimere avfallet. Det som per i dag kanskje er mest effektivt, er å redusere avfallsmengden fra byggeprosjekter, sier Ingunn Marton i pressemeldingen.