Slik blir det nye fuglehotellet i Tromsø: – Spektakulært prosjekt

Den sterkt truete måkefuglen krykkja har siden i fjor kunnet oppholde seg på opptil fire midlertidige hoteller i parken ved Tromsø Kunstforening.

Hotellprosjektet har pågått i to år, og er et samarbeid mellom kommunen, kunstnere, arkitekter, ornitologer og forskere.

Målet har vært å finne en løsning på problemer med byggskader, skit, lukt og leven fra krykkjer som hekket på fasaden til blant annet kunstforeningen.

De mobile installasjonene har gradvis blitt flyttet mot et mer isolert område av parken, og har vist seg å være en suksess som ivaretar de rødlistede fuglene.

Nå er det ifølge Nordlys planlagt å erstatte de midlertidige løsningene med permanente krykkjehoteller, tegnet av kunstneren Lawrence Malstaf.

– Det har vært et fantastisk prosjekt så langt. Som billedkunstner og industridesigner er det motiverende å jobbe med tekniske løsninger på en kunstnerisk måte, som både har en viktig funksjon og ser spennende ut, sier han til Byggeindustrien.

Kunstinstallasjoner

De høyreiste fuglehotellene kommer i to varianter, og skal oppleves som vakre skulpturer også utenom hekkesesongen. Fargebruken er inspirert av omkringliggende bygg og vegetasjon, og installasjonene skal lyssettes på kvelden og i mørketiden.

– Det er fantastisk å designe et prosjekt for både naturen og publikum. Samtidig formidles en interessant situasjon. Krykkjene er klimaflyktninger som kommer til byen på grunn av klimautfordringene, og skaper utfordringer for mennesker. Ironien er jo at det er vi mennesker igjen som har skapt klimautfordringene, sier Malstaf.

Hotellene skal bestå av tre, metall og aluminium, og er utformet i tett samarbeid med forskere fra Norsk institutt for naturforskning og arkitekt Kjeld Nash i AT arkitektur.

«Toppetasjen» på hotellene skal etter planen være på ti meters høyde, og fuglene som «sjekker inn» kan legge seg på små utspring i høyden, med optimal størrelse for hekking.

Gjort ulike forsøk

Malstaf forteller at alle byggematerialene og detaljene i prosjektet ikke er bestemt ennå, men at de delvis ønsker å benytte seg av gjenbrukte materialer.

– Vi har testet ut ulike modeller i dette prosjektet. De siste, som er blitt flyttet på, har fungert. Den permanente løsningen blir større, og det er alltid en risiko for at det oppstår uforventede reaksjoner fra fuglene og at vi må justere på prosjektet. Naturen er uforutsigbar, sier han.

Det er AT arkitektur som fasiliteter prosjektet på vegne av kommunen, og arkitekt Kjeld Nash sier til Byggeindustrien at de har gjort seg flere erfaringer de siste to årene.

– Vi har gjort ulike forsøk, og testet løsninger med forskjellig utforming og farge. Det virker ikke som utseende har noe å si. Det som har noe å si, er plasseringen av hotellene. De må være tett nok inntil byggene, der krykkjene hekker, for at fuglene skal ta dem i bruk. Deretter, når de har flyttet over til hotellet, kan man gradvis flytte dem lenger og lenger bort fra bygget, forteller han.

Estetiske kvaliteter

Nash sier krykkjehotellene har fått mye oppmerksomhet, og at de er spente på hvordan den permanente løsningen blir mottatt.

– Målet er å lage noe som er kostnadsmessig nøkternt, men at det samtidig blir et estetisk spektakulært prosjekt. Det skal ikke bare bli noen nøkterne, funksjonelle konstruksjoner, men kunstverk med estetiske kvaliteter, sier han.

AT arkitektur har nå søkt på vegne av Tromsø kommune om tillatelse til å sette opp de varige krykkjehotellene, og skriver følgende i redegjørelsen sin:

«Utformingen gjør at de innehar gode visuelle kvaliteter i seg selv og utenom krykkjenes hekkesesong. Konstruksjonene skal lyssettes slik at de utgjør interessante og vakre skulpturer utenom hekkesesongen.»

– Når krykkjene forlater redene sine i september fram til neste hekkesesong, skal fuglehotellene lyse opp i mørketiden som vakre skulpturer, sier Nash.