Kronikk: -Hva driver vi på med her oppe?

Det er en jungel av velmenende ”grønne” organisasjoner der ute, som stille krav som spriker i alle retninger. Det er plent umulig å forholde seg til, og våre leverandører i utlandet lurer på hva vi driver på med her oppe. De har aldri blitt konfrontert med så mange sprikende og underlige krav som i det norske byggemarkedet.

Jeg prøver å forklare til våre mildt sagt oppgitte leverandører at årsaken er at vi er et lite nyrikt land i utkanten av verden som oversvømmes av oljepenger. Noen av disse brukes til et virkemiddelapparat for økt bærekraft i byggenæringen; et virkemiddelapparat på steroider som finansierer grønne tåkefyrster, slik vi opplever det.

Opplevelsen av alle disse ”nye grønne” som skal redde den norske byggebransjen beskrives best med Prøysens Nøtteliten: ” Og hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg, så kommer Nøtteliten: "Her er jeg!"

På denne bakgrunn håper jeg virkelige at næringens grønne aktører lytter til Bygg 21 ledelsen. Næringen må forenes rundt enkle mål og klassifiseringsmetoder. Alle må begynne å se på helheten av energiforbruk i bygninger framfor de enkelte deler i et bygg, og framor alt se på hva som gir best bærekraft i det lange løp.

Vi har i fire år arbeidet med å innføre prisbelønnede, bærekraftige, miljøvennlige dagslyspaneler med aerogel i Norge. Vi var dumme nok til å tro at disse ”Nøttelitene” kunne lese, slik at de forsto at resten av verden har omfavnet disse løsninger fordi de regnes som svært miljøvennlige og bærekraftige.

Vi trodde de var nysgjerrige nok til å gå inn på nettsidene og finne dokumentasjon for produktene. Der ligger nemlig datablader i overflod, miljøsertifikater, LCA, EPD, etc etc. Men ofte ikke på norsk, men på engelsk, tysk og fransk.

Men de leser nok bare norsk, for maken til intoleranse og ignorering av alt som er utenlandsk har jeg sjelden opplevd. Siden de ikke vil eller kan lese har jeg sendt over bilder av alle de internasjonale miljøpriser disse løsninger har vunnet.

Da svarer de at ”som alle vet, er norske tomater verdens beste, og vi kan ikke godkjenne ukritisk det utlandet gjør.” Sist jeg sjekket var utlandet ganske stort, og norsk byggnæring bitte liten.

Så langt sier Nøtteliten at han vil ikke la sine fordommer bli forstyrret av fakta.

Det er også svært forstemmende å oppleve at SINTEF støtter opp om dette fenomenet. Fra alle landets talerstoler innen byggenæringen, står de og forkynner at hvis det ikke er godkjent av SINTEF, så kan det ikke benyttes i Norge.

Dette er rent jug, det som er godkjent for bruk i EU er godkjent her. Men av en eller annen grunn har våre politikere funnet ut at SINTEF må klare seg selv, det er en forsvinnende liten del av deres finansiering som kommer fra statskassa, resten av inntektene må de løpe etter selv, blant annet på den måte som er nevnt over.

I gamle dager (det er lenge siden, da jeg er over 60 med ca 45 år bak meg i norsk byggeindustri), kunne jeg ringe SINTEF og få bistand pr. telefon, eller møte, til og med befaring, dersom oppgaven var utfordrene nok. Nå er de presumptivt beste hodene i vår byggenæring låst inne i SINTEF, hvor dagene går med til å skaffe mer finansiering, i stedet å formidle kunnskap og løsninger til byggenæringen.

Så hurra for BYGG 21s initiativ, men helt beroliget er jeg ikke. Når jeg leser Bygg 21 strategidokument, ser det der også ut som om utlandet ikke eksisterer. Det er vi og lille Norge som skal vise verden veien innen bærekraftige byggeløsninger.

Jeg håper at det bare er min skepsis som gir meg slike lesebriller, og vil gjerne bli korrigert, eller rettere sagt beroliget. Initiativene for økt bærekraft i norsk byggeindustri spriker i alle retninger, og troen på at lille Norge skal ”klare sjøl” er urokkelig. Og trangsynt.

Kronikk Per Jæger, Jæger & Holm Prosjektnettverk AS