Kronikk: Byggenæringen må ta energigrep

I sin nyttårstale bestilte Erna Solberg mer energivennlige boliger. For byggsektoren er en slik oppmerksomhet viktig. Vi er sikre på at statsministeren også setter krav til energieffektive offentlige yrkesbygg, enten disse brukes som sykehus, skole eller kontor.

Men når verken myndighetene eller næringens autoriteter klarer å gjøre dette forståelig må vi dempe optimismen. Bygg21 både skal og vil samordne regler og målinger på en måte som understøtter målet om energieffektivisering, uten at energimålet skal overdøve viktige funksjonskrav. Det må bli enkelt og forståelig hvordan statsministerens bestilling skal innfris.

Bygg21 er bygg og eiendomsnæringens eget samarbeidsprogram for økt produktivitet og bedre bygg og bygningsmiljøer, tilrettelagt av regjeringen og forvaltet innenfor Kommunal og moderniseringsdepartementets mandat.

Energieffektive bygg er kjennetegnet av et lavt behov for tilført (kjøpt) energi til oppvarming, varmtvann og kjøling. For statsministeren er denne tilnærmingen meningsfull med tanke på storsamfunnets energiproduksjon og leveranser. Investeringer i nye teknologier som henter energi fra sol eller lokale energibrønner belaster verken infrastruktur eller klima. ”Levert energi” er også en tilnærming som inspirerer til energipositive løsninger. En mulighet som skal og må utvikles. Da må vi måle energieffektive bygg slik Energimerket og BREEAM-NOR gjør. En tilnærming som er offensiv og forståelig for alle.

Skal vi få noe til å skje er det viktig at vi forenes rundt enkle måle og klassifiseringsmetoder. Det å klassifisere byggete miljøegenskaper på en enhetlig måte som gjør at ulike bygg kan sammenlignes er i seg selv en drivkraft i utviklingen. En god måte å dokumentere byggets egenskaper på vil gi insentiver til å utvikle gode bygg – fordi verdien av bygget blir høyere. .I den forbindelse er det viktig at statlige institusjoner og offentlige satsninger ikke skaper et unødvendig mangfold som kompliserer og fremmedgjør. At teknisk forskrift, pliktig energimerke og vilkår for tilskudd fra Enova alle er ulike i sin måte å definere energieffektivisering er kun forvirrende. At satsninger som Framtidens byer og FuturBuilt krydrer det hele med egenutviklete kriterier er velment, men bidrar til uklarhet og forvirring. Næringens autoriteter må på samme måte slutte å rote det til med uforståelige og ofte dysfunksjonelle råd og normer. At normer og standarder for passive og lavenergi bygg har et mangfold av detaljkrav er i hemmende for å finne gode totalløsninger. Når enkelte standarder forutsetter energibidrag fra brukernes utstyr som ikke har rot i praktisk virkelighet, står vi i fare å lage direkte dårlige bygg. Igjen står en ansvarlig næring i villrede og handlingslammelse.

Energieffektivitet skal ikke stå i veien for høy utnyttelse av bygningsmassen. Høy utnyttelse og arealeffektive boliger er isolert sett det mest miljøeffektive vi kan gjøre. Og selvsagt skal våre boliger og yrkesbygg være gode for oss alle i hverdagen. Byggene våre skal være lyse, vennlige og lune mot den kulda som rammer oss her nord.

Da blir det for dumt at beregningsgrunnlaget for energiprestasjonene blir virkelighetsfjerne. Vi vil forbeholde oss retten til å ha på pc'ene våre, og ikke la oss tyrannisere av en virkelighetsfjernpassivhus-norm. Ekstra ille er det når vi deler ut lavenergipriser til skoler som tilbyr undervisning i rom som ikke har dagslys fordi energieffektiviseringen ble altoverskyggende.

Vi er sikre på at statsministeren bestiller energieffektive bygg med bibehold av god totalkvalitet. Enova er sterke på at energieffektive bygg også er gode bygg. Det er ikke alltid det er opplevelsen. De næringsaktørene som fortsatt ikke greier denne helhetstenkningen må skjerpe seg.

Om Erna Solberg setter en ramme for sin bestilling av energieffektive bygg hvor fossile energiformer blir forbudt til oppvarming, og at salg av overskuddsenergi blir rettighetsbasert, så er vi sikre på at næringen vil leve godt med slike rammebetingelser. Vi ser med spenning fram til den energimeldingen som nå er under utarbeidelse.

Vårt anliggende er at næringens og myndighetenes autoriteter må gjøre statsministerens ønske forståelig og mulig å innfri. De som definerer ambisjonen om gode, bruksintensive bygg med lavt behov for tilført energi må vite hva de gjør.

Bygg21 vil ønske å samordne næringen og myndighetene slik at statsministeren får levert som bestilt. Halvering av behovet for levert energi til norske bygg er mulig med de rette virkemidlene. Frigitt energi, i hovedsak ren vannkraft, kan tilbys andre som i dag bruker mer forurensende energiformer. Vi vil love å være en pådriver for at dette skjer, innenfor landets akutte behov for å få ned byggekostnadene.

Greier vi å samles om gode regler og måleindikatorer, vil vi få en mulighet for å spare energi i et omfang som gjør enhver månelanding blekner i sammenligning.