Kriminaliteten i byggenæringen truer samfunnet

Fra Oslo politidistrikt møtte både Roger Stubberud som sitter i staben til politimesteren, og seksjonssjef Gro Smogeli. Begge tegnet et meget skremmende trusselbilde av det som nå skjer – og utviklingen aksellerer og det i raskt tempo.

De la frem en rekke konkrete påstander som tilsier at lederne både i de store entreprenørselskapene og hos byggherrene må ta sitt ansvar.

I følge Stubberud skjedde den største endringen da EU ble utvidet ved at en rekke øst-europeiske land ble med og ordningen med dannelsen av NUF-selskaper. Samtidig startet en rekke utenlandske bemanningsselskaper virksomhet i Norge.

– Murud-saken i 2007 som gikk på korrupsjon i byggenæringen, var også en alvorlig vekker for mange. Siden har vi sett en oppblomstring av sosial dumping og travellers. ID-problemet kom også for fullt, sa han.

Politiet ser i dag den kriminelle utviklingen i byggenæringen som en av tre hovedutfordringer, skjønt det er også problemer i bransjer som transport, renhold, matvareproduksjon og i landbruk.

Store utfordringer
Det er også store utfordringer når det gjelder kriminalitet innen skatt og avgift.

– Vi ser nå oppbyggingen av et stort illegalt marked i Norge. Hva som er svart, grått og hvit er ikke lett å skille. Mye går inn i hverandre. Mister en bransje kontrollen kan det gå riktig galt. Det er derfor prisverdig at BNL tar et slikt initiativ ved å sette seriøsitet på dagsorden, sa Roger Stubberud og la til at innvandringen som både er legal og illegal, skaper utfordringer i samfunnet.

– Det skaper marked for smugling av varer og tjenester. Både vi og tollvesenet avdekker store beslag med illegale varer. Det er etablert et stort illegalt apparatet utenom de ordinære kanalene.

– Jeg har arbeidet med dette innen politiet i 15 år. Det overraskende er hvor fort utviklingen nå går i gal retning. Dette må bli en sentral oppgave ikke bare for politiet, men for alle myndigheter i Norge – og for å løse problemene må vi jobbe tett mot den seriøse delen av næringen, sa han.

Topplederne må ta ansvar
Seksjonssjef Gro Smogeli kom inn på de samarbeidsavtaler man har med en rekke aktører som Skatt Øst, NAV, Finanstilsynet, Konkursrådet, Arbeidstilsynet og Finans Norge. I tillegg har man et utstrakt samarbeid med en rekke andre.

– Jeg er enig med Idar Kreutzer som er leder i Finans Norge. Han sier at samfunnsansvaret er et ledelesansvar. Men hva er politiets virkelighet, spurte Smogeli.

Konsernsjefer forteller i avhør at de ikke er kjent med at det foregår svart arbeid på deres arbeidsplass.

– En toppleder i en organisasjon sier at han ikke var klar over at en av hans ansatte, en albansk maler kjent som boblejakkemannen, ble pågrepet i 2012 og som fikk fire års fengsel for grovt heleri. Kan man da stille spørsmål ved organisasjonenes linjeflyt av viktig informasjon, spurte hun.

– En leder fra en av Norges største entreprenørfirma sier i et vitneavhør at de ikke har hatt arbeidsmiljøkriminialitet på agendaen i konsernledelsen. De snakker ikke om det, og har heller ikke klart å fremvise møtereferat hvor dette er tatt opp, la hun til.

Dårlig etterlevelse
Ifølge Smogeli sier konsernsjefer at de har gode rutiner vedrørende sosial dumping/svart arbeid/arbeidsmiljøkriminalitet/adgangskontroll og lignende på papiret, men forteller at etterlevelsen kanskje ikke er bra nok.

– Flere ledere oppfattes av etterforskerne som svært «utilpass» i avhør, og var opptatt av om dette vil få konsekvenser for dem selv og selskapet, fremholdt Smogeli i foredraget der hun også kom inn på fiktiv fakturering.

Smogeli mener at ett av de beste virkemidlene mot de useriøse aktørene er å begrense antall ledd med underentreprenører. Hun mener også at de store entreprenørene kan bruke egne revisorer og ta kontroller av underleverandører. Da vil man etter hennes syn raskt oppdage de useriøse «tomme» selskapene.

– Bedre adgangskontroll til byggeplassene vil være svært nyttig. Man må hele tiden vite hvem som er på jobb. Det vet man ikke på mange byggeplasser i dag, sier hun.

Hun fortalte at mange fra bransjen hevder at man er under sterkt prisvekst på alle anbud – og at de fleste kun velger de «billigste».

– Er man med på dette, opprettholder man da ikke ulovlig virksomhet, spurte hun.