Torsdag legger finansminister Siv Jensen (Frp) fram forslaget til neste års statsbudsjett. Hun er helt avhengig av å blidgjøre Venstre og KrF for å få budsjettet gjennom i Stortinget.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
KrF og Venstre med lang kravliste til regjeringens budsjett
Mer penger til grønn omstilling, fattigdomsbekjempelse og flere lærere er blant betingelsene KrF og Venstre setter for å lose regjeringens budsjett vel i havn.
Fakta om lekkasjer fra statsbudsjettet for 2018
* Regjeringen foreslår en reell økning på 84,5 millioner kroner til Sjøforsvaret.
* Drøyt 2,7 milliarder kroner til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet i Oslo.
* Utvide låneordningen for kjøp av skip fra norske verft når disse skal brukes i Norge. Låne- og garantiramme på 10 milliarder kroner i 2018.
* 87 millioner kroner til sikring av Forsvarets bygninger samt infrastruktur som fiberkabler.
* 30 millioner kroner til innovasjonsprogrammet «DemoHav» for å støtte nye prosjekter i marine og maritime bedrifter.
* Støtten til skogbevaring, det såkalte regnskogfondet, økes med 42 millioner kroner til 3 milliarder kroner.
* 9,4 millioner kroner skal settes av for å kompensere lønn til personer som tjenestegjør i Sivilforsvaret.
Fakta om forslaget til statsbudsjett for 2018
* Legges fram av finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag 12. oktober klokken 10.
* Nytt av året er at Finansdepartementet allerede klokken 8 vil publisere utvalgte nøkkeltall. Dette for å gi enkel og samtidig tilgang til makroøkonomiske tall som kan være markedssensitive.
* Statsbudsjettet omhandler statens utgifter og anslåtte inntekter i et kalenderår. Det fastsetter også satsene for innkreving av skatter og avgifter. Det blir samtidig lagt fram et nasjonalbudsjett, som er en mengde anslag for hele den økonomiske utviklingen og er styrende for rammene i statens eget budsjett.
* I forslag til statsbudsjett for 2017 la regjeringen opp til å bruke 1.301,1 milliard kroner, samt 225,6 milliarder kroner av oljefondets avkastning.
* Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg (H) har varslet at de i 2018 vil foreslå å bruke noe mindre oljepenger, og at de vil bruke mindre enn 3 prosent av oljefondet, i tråd med handlingsregelen.
* Regjeringen er avhengig av støtte fra Venstre og KrF for å få budsjettet gjennom i Stortinget. De fire borgerlige partiene vil starte sine budsjettforhandlinger i begynnelsen av november.
Torsdag legger Solberg II-regjeringen fram sitt første forslag til nytt statsbudsjett. Regjeringen er helt avhengig av støtte fra både Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre for å få budsjettet gjennom på Stortinget, og de to partiene har klare formeninger om hva som må til for å få deres støtte.
Venstre har satt fattigdomsbekjempelse og like muligheter for alle barn høyt på prioriteringslista foran årets budsjettforhandlinger.
– For oss er det viktig å gjøre barnehagen tilgjengelig for enda flere barn i lavinntektsfamilier og forebygge fattigdom. I dag har vi gratis kjernetid i alle barnehager for 3-5-åringer i lavinntektsfamilier. Vi ønsker å se en utvidelse av dette tilbudet, sier finanspolitisk talsmann for Venstre, Terje Breivik, til NTB.
At budsjettet skal inneholde økte ressurser til skolene, er også viktig for Venstre.
– Vi må bidra til at skolene får nok ressurser til å se den enkelte elev. Det må vi gjøre ved en kombinasjon av å få andre yrkesgrupper inn i skolen, som flere helsesøstre og flere spesialpedagoger, samtidig som vi sikrer at dagens lærere får gode vilkår til å ta videre- og etterutdanning, sier Breivik.
Venstre forventer også tiltak som gjør det lettere for gründere å skape flere arbeidsplasser og et fortsatt fokus på grønn omstilling i næringslivet, sier Breivik.
Flere lærere
KrFs ferske finanspolitiske talsmann, nestleder Kjell Ingolf Ropstad, sier KrF forventer at budsjettet er rigget slik at det stimulerer til nye arbeidsplasser over hele landet. KrF er også opptatt av den sosiale profilen i budsjettet.
– Vi forventer et budsjett som tar på alvor at det er en del som faller utenfor i samfunnet, sier han.
KrF har også klare krav til økt satsing på flere lærere til de yngste elevene. Partiet har lenge tatt til orde for en lærernorm på maks 15 elever per lærer fra 1.–4. klasse.
– I forrige periode sikret vi 1,3 milliarder kroner til flere lærere for de yngste. For oss er det veldig viktig at denne opptrappingen fortsetter, sier Ropstad.
Partiet har i løpet av de siste fire årene også klart å doble kontantstøtten. Ropstad sier stortingsgruppen nå skal diskutere hvor høyt en fortsatt videre økning av kontantstøtten skal prioriteres i årets budsjettforhandlinger.
– Det vi har løftet høyt i valgkampen, er at det må bli lettere å kombinere kontantstøtten med barnehage. I dag mister du støtten dersom du velger å bruke barnehagen et par-tre dager i uken. Fleksibilitet for barnefamiliene blir et tema inn i forhandlingene, sier Ropstad.
Forventer oljebrems
Begge partiene har også klare forventninger til mindre oljepengebruk neste år. De siste årene har regjeringen smurt budsjettene med 20 milliarder kroner årlig.
Både finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har den siste uken gitt tydelige signaler om at de vil bruke mindre oljepenger og holde seg under handlingsregelens grense på 3 prosent av oljefondet.
Hvor mange milliarder de legger opp til å bruke, har de imidlertid ikke konkretisert. Ifølge sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tyder imidlertid Jensens ordvalg på at pengebruken neste år vil ligge på rundt 15–16 milliarder kroner.
Verken Ropstad eller Breivik vil kommentere om de mener dette er et akseptabelt beløp.
Etter at budsjettet legges fram torsdag, skal de ulike opposisjonspartiene utarbeide sine alternative budsjetter, før KrF og Venstre starter forhandlingene med regjeringen i begynnelsen av november.
Få lekkasjer
Tidligere år har regjeringen fått kjeft for mange lekkasjer i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og revidert budsjett på våren. Denne høsten har imidlertid usedvanlig få nyheter fra budsjettet lekket ut i mediene.
Rundt 2,7 milliarder kroner til et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet i Oslo, en økning på 84,5 millioner kroner til Sjøforsvaret og 10 milliarder kroner til å utvide låneordningen for kjøp av skip fra norske verft til bruk i Norge er blant de få lekkasjene som så langt er kjent.
