Utbytteforbudet vil hindre eiere å flytte penger for å investere og sikre arbeidsplasser, mener viseadministrerende direktør Anniken Haugli.
NHO: Regjeringen slår hånden av koronarammede bedrifter
NHO mener bedriftene som har størst behov for koronahjelp, ikke får det med regjeringens nye kompensasjonsordning.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det er spesielt forslaget om utbytteforbud som får Næringslivets Hovedorganisasjon til å steile.
– Det nye forslaget til kompensasjonsordning gjør det svært vanskelig for bedrifter med svak likviditet å benytte ordningen. Det er akkurat de små og mellomstore bedriftene som har slitt i lang tid og trenger denne ordningen mest, som ikke vil kunne benytte den. Regjeringen slår med denne ordningen hånden av bedrifter som har håpet på å få kompensert omsetningstap knyttet til de strenge smitteverntiltakene, sier viseadministrerende direktør Anniken Hauglie.
– Hindrer investering
NHO mener utbytteforbudet vil hindre eiere i å flytte kapital fra ett selskap til et annet for å sikre investeringer og arbeidsplasser, eller å bruke utbytte til å betale formuesskatt.
Utbyttebegrensningen skal vare ut 2023. Dersom det betales ut utbytte, må selskapet betale tilbake penger de har fått i støtte.
Regjeringen har også foreslått at selskaper som mottar støtte, må betale penger tilbake om de går med overskudd for året sett under ett eller om de betaler utbytte til eierne.
Tapt omsetning
Regjeringen vil ellers videreføre kompensasjonsordningen for bedrifter som er rammet av smitteverntiltakene med noen endringer. Forslaget ble sendt på høring lille julaften, og høringsfristen utløper tirsdag.
For å få støtte, må bedriftene ha et omsetningsfall på 30 prosent i løpet av en måned sammenlignet med samme måned i 2019. Maksimalt støttebeløp per bedrift eller konsern blir redusert fra 20 millioner til 15 millioner kroner for tomånedersperioden.
Den opprinnelige ordningen ble innført i 2020 og utløp i oktober.
