Guldvog: Usikker koronavår i vente

– Vi venter en smitteøkning, men hvor stor den blir, er veldig usikkert, sier Guldvog til NTB.

I flere europeiske land har koronasmitten eksplodert de siste dagene. Norske helsemyndigheter følger utviklingen tett.

– Fra andre land ser vi at omikron har tatt helt over, og det kan skje i Norge i løpet av en uke eller to. Men det at vi iverksatte tiltak tidlig, kan ha forsinket spredningen, sier Guldvog.

Gå begge veier

Han viser til at utviklingen de siste dagene har vært gunstig, både når det gjelder smittetall og sykehusinnleggelser.

– Det er sannsynlig at tiltakene har hatt god effekt, særlig på deltavarianten. Vi er mer usikre på omikronvarianten. Her trenger vi mer tid, sier helsedirektøren.

– Nå vil vi se an situasjonen til over nyttår, og så gjøre løpende vurderinger.

Dagens tiltak med munnbindpåbud og skjenkeforbud gjelder fram til 14. januar.

– Hva vil skje dersom man opphever skjenkeforbudet, men fortsetter med tiltak som munnbind, håndvask og enkelte antallsbegrensninger?

– Vi har ikke regnet på dette. Men det er en av de vurderingene vi vil gjøre i januar. Det kan bli behov for å øke tiltaksnivået. Men det kan også være mulig å lempe på det. Det er avhengig av hvor alvorlig sykdom omikron gir, sier Guldvog.

– Men vi må regne med tiltak utover våren. Vi kan fortsatt komme dit at vi får veldig mange syke samtidig, sier han.

Tror ikke på monsterbølge

I sin siste risikorapport fra 22. desember antyder FHI en ny smittebølge på grunn av omikronvarianten, som smitter lettere.

Guldvog tror imidlertid at risikoen for en monsterbølge i januar er liten.

– Det er mindre sannsynlig med en monsterbølge. Jeg tror det er grunn til å anta at de tiltakene vi har iverksatt, har en viss effekt også på omikron. Vi kan også tilpasse tiltakene ytterligere, sier han.

– Hva ville vi risikert dersom vi heller tok en monsterbølge i stedet for å drive med seigpining utover våren?

– En eksponentiell vekst i antall smittede vil bety stadig flere som blir alvorlig syke. Hvis man ikke stanser veksten, vil helsevesenet bli overbelastet, uansett hvor stor kapasiteten er. Derfor må vi ha tiltak som stanser veksten, slår helsedirektøren fast.

Dilemma

Et annet dilemma er kostnadene forbundet med tiltakene, som antall permitterte, utsatte operasjoner og psykisk uhelse.

– Vi gjør løpende vurderinger av kostnadssiden. Men vi har begrenset kompetanse på dette. Det er regjeringen som må vurdere hele bredden av effekten av tiltakene, sier helsedirektøren.

– Fagfolk har kommet med kritikk for at virkelighetsforståelsen og tiltakene er kommet helt ut av proporsjoner?

– Det er en viktig debatt. Men jeg tror at de fleste ser at alle europeiske land står i den samme situasjonen. Og vi ser at de som ventet med å iverksette tiltak, har blitt tvunget til det i etterkant, sier Guldvog.

Veien ut

Veien ut av pandemien handler om å bygge lag på lag med immunitet i befolkningen, mener han.

– Hvis det viser seg at virusvariantene som kommer, er mildere enn før, kan det tenkes at man kan la viruset løpe. Men det må gjøres kontrollert. Men vi må hele tiden ha tiltak for å ha kontroll på utviklingen, som munnbind og å holde seg hjemme ved sykdom

– Spørsmålet er om vi har kommet dit at vi tåler de nye variantene bedre når folk har fått sin tredje dose. Det er det store spørsmålet.