Konsernsjefen mener saken har påvirket tilliten til Bane Nor – nå har de levert 842 sider dokumentasjon

Åsland sør i Oslo var anleggsområde under byggingen av Follobanen. Det har vist seg at sigevannet fra flere millioner tonn tunnelboremasser som er lagt ut på området inneholder forhøyede konsentrasjoner av sulfat og uran.

Like før jul i fjor fikk Bane Nor flere pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Bane Nor måtte blant annet gjennomføre et tiltaks- og undersøkelsesprogram for å bedre kunnskapsnivået og for å redusere forurensningen fra fyllingen på anleggsområdet på Åsland.

Fristen til å svare ut påleggene var satt til 30. april.

Samme dag som fristen gikk ut, sendte Bane Nor 842 sider med dokumentasjon til Statsforvalteren.

Flere pålegg

Bane Nor skal også svare ut ytterlige pålegg som de har fått fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Denne fristen er satt til 15. mai. Deretter har Bane Nor invitert til et møte for gjennomgang av tiltaks- og undersøkelsesprogrammet med både Statsforvalteren og DSA.

– Etter dette vil vi avklare byggesaken med Oslo kommune. Vi håper å kunne gjenoppta arbeidene så snart som mulig, slik at hoveddelen av masseflytting er utført innen utgangen av 2024, skriver Bane Nor på sine nettsider.

Slik oppsummerer Bane Nor undersøkelsene

Byggeindustrien har vært i kontakt med Bane Nor og om spurt om de har kommentarer til dokumentasjonen de har sendt som svar på påleggene til Statsforvalteren.

– Vi har ikke noen kommentarer til saken utover den lange og informative artikkelen som allerede ligger ute på nettsida vår, svarer senior kommunikasjonsrådgiver Simen Slette Sunde i en epost til Byggeindustrien.

På nettsidene sine oppsummerer Bane Nor resultatene fra undersøkelsesprogrammet for Åsland slik:

• miljørisikoen er jevnt over lav på Åsland
• det er ikke strålingsfare fra massene, bekkene eller området i seg selv
• det er ingen annen helsefare knyttet til avrenningen fra tunnelboremassene med tanke på opphold ved eller på området
• risikoen knyttet til drikkevannsbrønner i tilgrensede områder er lav
• det er ikke observert plast eller annet avfall i tunnelboremassene. Sprengsteinmasser med plast skal derimot håndteres som beskrevet i miljørisikovurderingen og tiltaksplanen
• miljørisikoen knyttet til tunnelboremassene i seg selv – og bruk av disse – er lav

Ifølge Bane Nors oppsummering er miljørisikoen kartlagt i henhold til en risikomodell der miljørisikoen er karakterisert ut ifra konsekvensen av at en hendelse inntrer, sammenholdt med sannsynligheten for at hendelsen inntrer.

Risikoen karakteriseres enten som lav, middels eller høy. Der risikoen anses som lav er det ikke behov for konkrete tiltak, skriver Bane Nor.

For enkelte hendelser er miljørisikoen likevel vurdert som middels og dette knytter seg hovedsakelig til påvirkning av bekker i nærheten av Åsland, opplyser Bane Nor og legger til at slike hendelser har gitt grunnlag for å vurdere behovet for å gjennomføre eventuelt avbøtende tiltak.

Dette sier resultatene om de andre stedene

Det er ikke bare Åsland som er berørt. Det er også er kjørt ut og plassert masser andre steder i Oslo, Nordre Follo og Vestby.

Bane Nor skriver at resultatene fra undersøkelsesprogrammet viser følgende for de eksterne massemottakene og Langøyene:

• miljørisikoen for de eksterne massemottak på Huken ved Ammerud i Oslo, Assurdalen i Nordre Follo kommune, og Vestby næringspark og Vestby Skogsdeponi i Vestby kommune er vurdert som lav
• miljørisikoen for Langøyene er vurdert som lav
• det er ikke strålingsfare fra tunnelboremassene, bekker eller området i seg selv
• det er ikke annen helsefare knyttet til avrenningen fra massene med tanke på opphold ved eller på området
• risikoen knyttet til drikkevannsbrønner i tilgrensede områder er lav
• miljørisikoen knyttet til tunnelboremassene i seg selv, og bruk av disse, er lav

Har gjennomført flere tiltak

Bane Nor har også gjennomført en rekke tiltak på Åsland for å redusere risikoen knyttet til utlekking av uran og sulfat.

Disse tiltakene har ifølge Bane Nor hovedsakelig bestått av følgende:

• å midlertidig lede bekkevann i rør over tunnelboremassene på Åsland fram til den opprinnelige prosjekterte løsningen er etablert
• å etablere grunnvannsbrønner og for å overvåke utlekking fra tunnelboremassene
• å etablere bergbrønner for å overvåke vannkvaliteten med tanke på spredning ut av området
• å få utført laboratorietester for å finne frem til aktuelle muligheter for renseløsning av sigevann fra tunnelboremassene på Åsland
• å kartlegge innhold av og området for mulig plastavfall og plastfibre i sprengsteinsmasser på Åsland.

Bane Nor vil fortsette å overvåke forurensningssituasjonen på Åsland, eksterne massemottak og Langøyene gjennom regelmessige målinger.

– Både avrenning og drikkevannsbrønner følges opp ut 2025, gitt at masseflyttingen på Åsland utføres i løpet av 2024. Nye vurderinger vil deretter gjennomføres innen 1. mars 2026, på grunnlag av oppdatert miljørisikovurdering og lengre overvåkningsdata, skriver Bane Nor.

Vil gå gjennom dokumentasjonen

Hos Statsforvalteren har de foreløpig ikke kommentarer til dokumentasjonen har fått oversendt fra Bane Nor.

– Vi vil i første omgang måtte gå gjennom all dokumentasjonen og ta stilling til om Bane Nor svarer ut pålegget. Videre vil jeg anta at Bane Nor kommer til å søke om tillatelse til tilbakeføring av Åsland, og dette vil kreve behandling etter forurensningsregelverket fra vår side, skriver fagleder hos Statsforvalteren, Andreas Røed, i en epost til Byggeindustrien.

Konsernsjefen: Har svekket tilliten

I Bane Nors årsrapport for 2023 er uran-saken tatt opp flere steder, blant annet i konsernsjef Thor Gjermund Eriksens forord.

Han mener uran-saken og flere andre saker har påvirket samfunnets tillit til Bane Nor.

«De langvarige startvanskene på Follobanen og uværet «Hans» har hatt stor påvirkning på jernbanen og togtilbudet i 2023, og forårsaket forsinkelser og innstillinger. Opprydding etter begge hendelsene pågår, og vil prege også 2024. I tillegg har saker som uran i massene på Åsland, og at trafikken på Vestfoldbanen ble innstilt i desember som følge av manglende sluttdokumentasjon og godkjenning på deler av banen, påvirket samfunnets tillit til Bane Nor», skriver Thor Gjermund Eriksen i forordet før han legge

«Vi jobber med å gjenopprette tilliten.»

Kritikk

Både Statsforvalteren og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har tidligere vært kritiske til hvordan Bane Nor har håndtert saken.

Bane Nor har også beklaget på det sterkeste at naboer, næringsdrivende og flere berørte kommuner først informert om at massene kunne gi avrenning av uran og sulfat i fjor.

Da hadde det gått seks år siden Bane Nor hadde fått de første indikasjonene på uran-lekkasjer.