Konsekvenser kartlagt for kampflybase Ørland

Det skriver Forsvarsbygg i en pressemelding torsdag.

– Vi overleverer et omfattende utredningsarbeid med forslag til reguleringsplan som har involvert mange. Flere viktige temaer har blitt grundig vurdert i en prosess med gode innspill fra mange bidragsytere, sier Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg kampflybase, i meldingen.

Konsekvensutredningens temarapporter og planmateriell er utarbeidet i en åpen prosess der Ørland kommune, fagmyndigheter på regionalt nivå, naboer og interessegrupper er orientert og involvert underveis. Det er, ifølge pressemeldingen, lagt stor vekt på informasjon og medvirkning, med seminarer, møter og åpne dager med berørte, sentrale aktører og interessenter.

Utredningene omhandler i hovedsak konsekvenser av utbyggingen på Ørland hovedflystasjon, samt konsekvenser av driften med F-35.

Det er sett på temaer knyttet opp mot miljø og samfunn; landbruk, støy, lokale og regionale konsekvenser for innbyggere, næringsliv og sysselsetting, utbyggingsbehov, kommunale tjenester og økonomi, infrastruktur, vegnett, transportsystem, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, landskap og lokalklima, nærmiljø og friluftsliv, tilbud til barn og unge, energibruk, energiløsninger, befolkningens helse, risiko- og sårbarhetsanalyse, samt konsekvenser i anleggsfasen.

Her følger noen prognoser for konsekvensene av den planlagte Ørland-utbyggingen:

Utvikling og vekst

Utviklingen av Ørland hovedflystasjon gir vekst og muligheter for regionen. I utredningsarbeidet er det lagt til grunn en økning på 550 årsverk på flystasjonen. For kommunene Ørland og Bjugn antas en vekst på omtrent 2000 innbyggere mot år 2030, og derigjennom et behov for 70 nye boliger per år. Økt antall innbyggere gir et anslått behov for flere barnehage- og barneskoleplasser på sikt. Trafikkmengden er i dag lav, og det er ikke behov for utbygging av eksisterende veinett.

Anleggsvirksomhet

I snitt vil det være 100-150 bygge- og anleggsarbeidere i byggeperioden fra 2015-2020. For årene 2016-2018 anslås antall anleggsarbeidere fra 470 til 650. Forsvarsbygg vil kreve ordnede forhold når det gjelder innkvartering og forpleining av bygge- og anleggsarbeidere. Anleggsvirksomheten vil medføre tungtrafikk. Forsvarsbygg vil iverksette nødvendige trafikksikkerhetstiltak, i samarbeid med vegvesenet og kommunen, for å sikre barn på skoleveien i anleggsperioden, samt andre tiltak for å redusere ulempene fra anleggstrafikken.

Konsekvenser av støy

Allerede høsten 2012 satte Forsvarsbygg i gang utredningsarbeidet for støy. Det har vært sett på ulike flyvemønstre. Gjennom utredningsarbeidet anbefales ett alternativ som på en best mulig måte ivaretar naboer, landbruksnæringen, fuglelivet i Grandfjæra og Forsvarets operasjonelle behov. Som ved stortingsvedtaket ligger det til grunn at om lag 100 boliger vil tilbys kjøp og om lag 100 boliger vil tilbys støyreduserende tiltak på bolig. F-35 støyer mer enn dagens F-16. I utredningsarbeidet er konsekvensene av maksimale støynivåer fremhevet. Boligeiere som tilbys kjøp vil kunne vente til de nye flyene kommer før de bestemmer seg for eventuelt salg. Forsvarsbygg vil i det videre arbeidet gå i dialog med kulturminnemyndigheter om løsninger slik at våningshus på gårdsbruk kan bli stående etter tilbud om innløsning, som del av et fortsatt viktig kulturlandskap på Ørlandet.

Mest mulig dyrket jord bevares

Landbruket på Ørlandet berøres av både støy og arealbeslag. Økt støy vil ramme både landbruksbosetting og husdyrhold. Nytt arealbeslag utgjør omtrent 650 dekar, hvor rundt 430 dekar av dette fortsatt kan dyrkes slik som bortleid areal på flystasjonen. Forsvarsbygg leier bort 3.400 dekar dyrket jord, og omtrent 1.000 dekar av dette arealet planlegges utbygd.– Det er viktig for Forsvarsbygg at mest mulig av arealet fortsatt dyrkes, og vi er i dialog med lokal og regional landbruksforvaltning om konsekvensene for landbruket. I tillegg ønsker vi å tilby erstatningsjord til de som ønsker det, sier Olaf Dobloug. Det legges opp til at vel 2.100 dekar fortsatt kan dyrkes av arealet på den fremtidige kampflybasen.

I sum vil om lag 1.250 dekar omdisponeres fra landbruk- til utbyggingsformål, som følge av innfasing av F-35 kampfly.

Naturmiljø

I forhold til konsekvensvurdering av Grandefjæra naturreservat er meromfanget og merkonsekvensen av forstyrrelse fra flyaktivitet vurdert. Det anbefalte alternativet for flyvemønster er anslått å gi liten til middels konsekvens for Grandefjæra. De øvrige verneområdene (RAMSAR) er vurdert å bli påvirket i liten eller ingen grad. Forsvarsbygg vil følge opp med effektstudier for å vurdere omfanget av reaksjoner hos fugl i Grandefjæra.

Videre saksbehandling

Ørland kommune er planmyndighet og ansvarlig for videre behandling. Kommunen legger opp til administrativ og politisk behandling av plandokumentene i tråd med plan- og bygningsloven, og etter hvert offentlig ettersyn og høringsrunde med muligheter for innspill fra interesserte til kommunen. Det planlegges med fastsettelse av reguleringsplanen i kommunestyret i Ørland kommune i oktober 2014. Forsvarsbygg som tiltakshaver vil fortsette med det brede samarbeidet med både lokale og regionale myndigheter og interessenter, parallelt med kommunens planarbeid. Forsvarsbygg planlegger å starte byggingen for mottak av F-35 tidlig i 2015.