Konsekvensene av nedgangen i boligmarkedet har ennå ikke sunket inn

For det er først nå og de neste par årene den virkelige effekten av nedgangen innen boligsektoren vil merkes på ferdigstillingstakten. Frem til nå har man arbeidet med tidligere og pågående prosjekter slik at det har kommet en relativt jevn flyt av nye objekter inn i markedet. Nå skal dette tallet gå bratt nedover. For det er selvsagt slik at dette er lange pågående prosesser som har effekt frem i tid. Dermed er svikten i salget som har pågått over et par år, og som har medført en ekstrem lav igangsetting og dermed ferdigstilling, ikke slått ut ennå. Det er fra tiden vi nå går inn i og i årene som kommer enhetene som skulle vært ferdigstilt ikke finnes.

Det kan by på store problemer. For behovet etter boliger er helt klart til stede, og vi ser at bruktmarkedet nå virkelig har skutt fart denne våren. Men nå vil man få store problemer med å kunne møte etterspørselen i tiden fremover, noe som selvsagt vil gjøre noe med hele det norske boligmarkedet. Med for få enheter i markedet, vil knivingen om de tilgjengelige enhetene skjerpes ytterligere. Og dette vil selvsagt forsterke seg i stor grad i tiden fremover.

Boligprodusentene la tirsdag frem tall hvor de har beregnet hvor stor effekt den manglende igangsettingen vil ha å si i forhold til det estimerte boligbehovet. Tallens tale er nokså klare, spriket vil bli voldsomt innen utgangen av 2028. I perioden mai 2022 frem til april 2024 var underdekningen på 2.600 boliger. Men i perioden mai 2024 til desember 2028 vil underdekningen ligge på hele 40.000 boliger. Dette tilsvarer en by på størrelse med Lillestrøm, og dermed rundt 90.000 personer.

Om det er noen som dermed skulle lure på om den lave boligbyggingen vi ser nå faktisk vil få en effekt fremover, behøver ikke være spesielt usikre på dette lenger. Dette vil slå knallhardt inn på hele boligforsyningen og virkelig bidra til å true hele den norske boligmodellen der man ønsker at flest mulig skal eie sin egen bolig. Etterspørselen etter de tilgjengelige enhetene, og selvsagt aller mest i de sentrale strøkene, vil bli så stor at prisene vil kunne gjøre et kraftig byks, som da selvsagt igjen fører til at færre får mulighet til å komme seg inn i markedet.

Det er mange i næringen som over lengre tid har ropt etter en aktiv boligpolitikk fra regjeringen og politikerne, uten at det kan virke som de har lyttet. Man har i hvert fall ikke foretatt seg noe eller gjort grep som kan være med på å snu på en slik utvikling – og nå må man i tiden som kommer takle konsekvensene av dette. Dette vil selvsagt prege hele byggenæringen og sysselsettingen her, men dette treffer langt bredere, og vil kunne påvirke hele den norske økonomiske utviklingen de kommende årene.

Det var mange innen byggsektoren som hadde forventninger til at regjeringen skulle komme med noen grep i revidert nasjonalbudsjett som kunne være med å få fart på en snuoperasjon innen dette markedet. Det var kanskje mer et håp enn realistiske forventinger mange hadde, men de ble uansett skuffet. Det var ikke lagt inn en krone ekstra til lån gjennom Husbanken, noe mange i næringen har trukket frem som et viktig bidrag. Det var heller ingen andre momenter av betydning som kan få noen reelle effekter innen dette markedet.

Nå er det slik at vi ikke er i tvil om at markedet igjen skal oppover, sannsynligvis til neste år. Men da er det for sent å gjøre noen med gapet som allerede har bygget seg opp med ferdigstilling og markedsbehovet. Det må vi nå ta konsekvensene av.