Konkursene rammer bredere

Det burde bekymre langt flere enn de som selv opererer innen landets største landbaserte næring.

Det er slett ikke noe nytt fenomen at det er mange selskaper i byggenæringen som går konkurs. Det er i utgangspunktet ganske enkelt å starte en virksomhet og etablere et aksjeselskap i Norge. Det krever hverken store ressurser eller mye innsats. Dessverre heller ikke alltid så mye kompetanse.

Byggenæringen er også bygget opp til en være en virkelig gründernæring, der mange både skal og kan få mulighet til å starte eget selskap. Noen vil nok mene at dette er altfor enkelt i byggenæringen i dag. Men dette er en næring som er tuftet på nettopp de som ønsker å skape noe selv, å bygge opp noe eget. Det betyr at mange hver eneste dag prøver lykken, og historien er full av selskaper som lykkes. Og det er også mange som lykkes i stor grad.

Det er en rekke personer og grupper som har klart å stable på beina små selskaper som har vokst seg opp til å bli milliardvirksomheter, noe flere av de største selskapene i byggenæringen dag er veldig gode eksempler på.

Men det finnes selvsagt også veldig mange som ikke lykkes, og slik skal det også være. Det skal ikke være enkelt å bygge opp en egen virksomhet til å bli verdiskapende og innbringende selskaper. Det skal han en kostnad og det skal kreve både hard innsats og noe flaks. Like fullt er det mange som har klart seg godt, som kanskje ikke burde maktet å komme så langt, på samme måte som er det mange dyktige som ikke har fått det til, men som kanskje hadde fortjent bedre.

Men det at vi hver eneste uke får en rekke konkurser med selskaper tilknyttet virksomheter i byggenæringen er både naturlig og på flere måter sunt. Det er ikke slik at alle skal klare seg. Men trenden den senere tiden viser et noe annet bilde nå enn vi tradisjonelt er vant med. Det er ikke slik at det er blitt noen særlig flere konkurser nå i de krevende tidene vi er midt oppe i enn før, tallet holder seg nokså stabilt. Men det er mer hvilke virksomheter som går overende. I løpet av det siste halvannet året er det en rekke eksempler på selskaper med lang historie som har gått over ende.

Dette er selskaper som har overlevd både en, to og kanskje tre store kriser tidligere, men som nå rett og slett ikke makter å holde liv i virksomheten. De må gi opp, noe som ramme både tradisjonsrike eiere og mange dyktige ansatte med lang erfaring – og som har bygget mye rundt om i landet gjennom lang tid.

Det er også slik at det er flere større selskaper enn tidligere som ikke overlever. Det er dermed ikke nok å se på antallet konkurser alene, man må se på den totale verdiskapningen disse selskapene bringer med seg. Bare de siste ukene har vi gjennom våre spalter vist til selskaper som har måttet melde pass etter mange år i drift. Dette er en trend som til tross for noen flere lyspunkter i markedet, heller tiltar i styrke enn omvendt. For mange er det nå nokså bekmørkt, og det er nok dessverre slik som mange påpeker at det kan bli enda verre før det bli bedre.

Bedre tider vi opplagt komme, men ingen vet med sikkerhet når dette skjer, og i mellomtiden er det nå mange bedriftseiere som bruker mye tid på å finne veier ut av uføret for å redde livsverket.