Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kommunene gikk nesten 4 milliarder kroner i minus i 2024
Fjoråret ble det største kriseåret i kommuneøkonomien på mange år. Totalt gikk kommunene nær 4 milliarder kroner i minus.
– Det er fortsatt en alvorlig økonomisk situasjon i kommunesektoren. Den viktigste grunnen er at tjenestene over tid er blitt underfinansiert fra staten, sier Helge Eide, som er områdedirektør i Kommunesektorens Organisasjons (KS), i en pressemelding.
Direktøren legger ikke skjul på at det er helt nødvendig med store omstillinger i kommunesektoren. Ifølge KS' nye regnskapsundersøkelse hadde seks av ti kommuner negativt netto driftsresultat i fjor. I 2023 gjaldt det samme for fire av ti kommuner.
Sammenlignet med fjorårets samlede resultat på minus 0,4 prosent, var kommunenes driftsresultat på 4,2 prosent i 2021, 2,7 i 2022 og 1,0 prosent i 2023.
Den stramme økonomien har også ført til at flere kommuner nå står helt uten økonomisk buffer. Ifølge undersøkelsen har 10 prosent av kommunene tappet hele sitt disposisjonsfond – altså bufferen sin.
Men resultatet for fjoråret ble ikke like ille som KS fryktet. Basert på kommunenes rapporter etter august anslo de at kommunene kunne gå hele 15 milliarder kroner i minus. Regjeringen svarte med en tilleggsbevilgning på 5 milliarder kroner til kommunene og fylkeskommunene både i fjor og i år.
– En god avkastning på finansplasseringer bidro positivt. I tillegg har kommunene gjort en jobb med å effektivisere og omstille driften av tjenestene som også betyr redusert nivå på noen tjenester, forklarer Eide.
