Kommune frykter flere blir ufrivillige lovbrytere med nye regelforenklinger

Fra 1. mai har regjeringen bestemt at det skal bli enklere å bygge uten å måtte søke kommunen.

Mens du i dag må søke om tillatelse ved oppføring av terrasser som er høyere enn 0,5 meter over ferdig planert terreng, kan du med de nye reglene bygge terrasser som har en høyde på inntil 1,0 meter fra eksisterende terreng uten søknad.

– Forenkling av regelverket er kjempepositivt, men dersom man skal få det til å fungere etter hensikten, så må vi også ha en 100 prosent oppdatert plansituasjon. Det er ikke virkeligheten ute i kommunene i dag, sier avdelingsleder for areal og næring Christian Rieber-Mohn i Nord-Aurdal kommune til Byggeindustrien.

Kommunen i Valdres er en av landets store hyttekommuner. Ifølge Rieber-Mohn har Nord-Aurdal rundt 220 reguleringsplaner fra ulike epoker og tidspunkt.

– Det krever enormt mye av menigmann for å kunne tolke det som ligger der av kartinfo og planbestemmelser, spesielt når variasjonene er så store. I en svær hyttekommune som vår med 4.500-5.000 hytter der mange ligger i uregulerte LNF-områder og de fleste er oppført på 50- og 60-tallet, så er svaret veldig enkelt: Det er ikke lov å begynne direkte på hytta uten å søke dispensasjon fra arealbruksformålet LNFR. Uansett hva du skal bygge, så er det søknadsplikt, sier Rieber-Mohn.

Ufrivillige lovbrytere
Han sier en bieffekt av dagens regelverk er at mange risikerer å bli ufrivillige lovbrytere.

– Ja, dessverre er det slik. Rent formelt kan vi som kommune gi et overtredelsesgebyr dersom det skjer. Men slik situasjonen er nå, så er vi ikke harde med å håndheve det. Det ville rett og slett gitt oss som kommune et dårlig omdømme, fordi sakene ville vært så mange. Men verktøykassa ligger der og vi vurderer selvsagt alvorhetsgraden i den enkelte overtredelse, sier Rieber-Mohn.

Vanskelig å skjønne
Med ytterligere oppmykning av regelverket, frykter Nord-Aurdal kommune at det blir enda flere ufrivillige lovbrytere.

– Vi har eksempler på at folk med seks-syv års høyere utdanning har gått inn på DIBKs elektroniske veiviser og fått til svar at det er bare å sette i gang å bygge uten å søke, mens tiltaket reelt krever dispensasjon fra reguleringsplan og kommuneplan. Dette blir neppe bedre med regjeringens ferske oppmyking av regelverket vedrørende høyde på terrasser, tilbygg og lignende, sier han.

I Nord-Aurdal har de derfor kommunisert tydelig til sine innbyggere og hytteeiere at de må ta kontakt med kommunen dersom det er det minste tvil.

– Det er bedre at vi loser dem inn riktig dør fra start enn at vi må begynne å ettergodkjenne ting. For alle involverte blir det en klønete prosess når man begynner byggesaksbehandlingen den dagen bygget står der, sier han.

– Dere mener forenklingen av regelverket ikke har ført til mindre byråkrati?

– Ikke sånn vi ser det, nei.

Regjeringen: – Målet er å skape enklere hverdag

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier at målet med å unnta mindre byggetiltak fra kommunal saksbehandling, er å skape en enklere hverdag for folk flest.

– Folk får større frihet til å gjøre endringer på egen eiendom uten å måtte søke kommunen, og de slipper å betale byggesaksgebyr. Kommunene slipper også å bruke ressurser på mindre byggesaker, sier kommunal- og moderniseringsministeren til Byggeindustrien.

Nikolai Astrup mener tydelige regler er viktig for å unngå at folk unngår å bryte loven ufrivillig. Han mener også at veivisere gir god og enkel informasjon om man kan gå i gang uten å søke.

– Den som vil bygge, har selv ansvar for å avklare om terrassen eller tilbygget kan settes opp uten søknad. Derfor er tydelige regler viktig. De nye bestemmelsene er klart formulert med begrensninger av størrelse, høyde og avstand til nabogrense for de tiltakene du kan sette opp uten å søke. Direktoratet for byggkvalitet har flere veivisere der du enkelt kan finne ut om du kan utvide huset ditt med en bod, terrasse eller et nytt rom uten å søke. Disse vil bli oppdatert i tråd med de nye reglene, sier han.

Astrup understreker også at kommunen selv må oppdatere sine planer.

– Det er kommunen selv som vedtar sine arealplaner – både kommuneplaner og reguleringsplaner. Dersom planene er gamle og utdaterte er det viktig at kommunen selv oppdaterer dem. Vi har satt i gang ett pilotprosjekt i regi av Direktorat for byggkvalitet som vi kaller Drømmeplan. Det «oversetter» eldre planer slik at folk flest forstår dem. Dette kan bli et viktig verktøy for kommunene, sier Astrup.