Foto: Tobias Berteig/Forsvaret
Kommer Forsvaret til unnsetning?
Mange i byggenæringen sliter tungt med få oppdrag i ordrebøkene og mye tyder på at det blir en krevende tid også fremover. Nå setter flere aktører sin lit til at Forsvaret skal komme dem til unnsetning.
Og det er liten tvil om at forsvarsinvesteringene er på vei oppover. Bevilgningene til forsvar av landet har gått kraftig nedover i flere år i takt med nedtrappingen av den kalde krigen. Andre behov i samfunnet ble prioritert fremfor ivaretakelse av forsvarsevnen gjennom en lengre periode, og dette er noe man nå må ta konsekvensene av.
Med en nabo i øst som med all tydelighet har vist hvilke skritt de er villige til å gå til gjennom invasjonen av Ukraina, gjør at vi nå står overfor en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon som vi må tilbake til den kalde krigen for å finne maken til.
Det er nå bred politisk enighet i Norge om kraftig å trappe opp satsingen på å styrke forsvarsevnen. Dette er noe som også skjer blant flere av Norges allierte, og med Finlands og Sveriges inntreden i NATO har vi nå en helt ny geopolitisk situasjon enn for kun få år siden. Dette setter også nye krav til Norge, og det er ikke noe valg for landets politikere – mer penger må skytes inn i forsvarssektoren. Det er kommet stadig strengere formaninger om at NATOs medlemsland må møte forpliktelsen om å bruke minst to prosent av landets bruttonasjonalprodukt på Forsvaret.
Norge er nå i ferd med å møte et slikt mål, og med den kraftige opptrappingen på og rundt Forsvaret, vil dette også bety mange nye utbygginger som vil dryppe på byggenæringen.
Skal Norge klare å bygge opp sin forsvarsevne må det i tillegg til store investeringer i forsvarsmateriell gjennomføres en storstilt utbygging av bygg og øvrig infrastruktur for at Forsvaret skal kunne møte sine forpliktelser og benytte seg av sitt militære utstyr og sitt personell.
I klartekst betyr dette at Forsvarsbygg også i tiden fremover vil møte en lagt høyere investeringstakt enn man har vært vant med i nyere tid. Budsjettene skal økes, både på nyinvesteringer og gjennom å ta vare på og ruste opp det som allerede er bygget. Gjennom politiske vedtak har Forsvarets eiendommer, bygg og infrastruktur fått forfalle, men nå skal dette snus helt om. Nedlagte leire skal få nytt liv, og tidligere installasjoner skal gjenoppbygges. Det er snakk om veldig mange milliarder kroner som skal brukes til dette formålet, og dette skal skje raskt.
Dette betyr også at den norske byggenæringen vil kunne bli tilført en lang rekke oppdrag over store deler av landet, ikke minst i Nord-Norge. Det skal bygges ut både store og små prosjekter, som dermed vil kunne løses av aktører fra ulike deler av verdikjeden. Forsvaret er også opptatt av å bygge ut et totalforsvar i Norge, noe som igjen betyr at man ønsker å inngå samarbeid med en lang rekke aktører som også må kunne forvente å levere sine tjenester i en krise eller krigssituasjon.
Dette vil kunne gi store muligheter for en næring som sliter i motbakke. Det er ikke slik at alle investeringer nå vil komme over natta, men det vil skje mye også på kort sikt. Dermed vil det bli nye oppdrag å regne på i den nærmeste fremtid for mange i næringen som ønsker å satse innen dette markedet. Det vil selvsagt ikke veie opp for nedgangen næringen nå totalt sett opplever, men det vil gjøre en forskjell. Og dette er et arbeid som vil prege landet i lang tid fremover. Situasjonen som vi nå opplever i Europa er dessverre ikke noe vi kan forvente at vil endre seg med det første. Dette vil prege kontinentet i mange år.