Tar for mange sjanser

At det kan være risikofylt å utføre visse oppgaver ute på landets bygg- og anleggsplasser er selvsagt noe alle kjenner til. Derfor skal det også være etablert gode sikkerhetsrutiner ute hvor arbeidene gjennomføres, men likevel skjer det hver dag nestenulykker som kunne fått alvorlige konsekvenser. Dessverre er det også ofte slik at alvorlige ulykker inntreffer, og hvert år er det i snitt åtte personer som dør på jobb i byggenæringen.

Det er åpenbart at dette ikke kan fortsette. Og det er også slik at selv om det er gjort mye de senere årene, så fortsetter den mest alvorlige statistikken å holde seg på et jevnt høyt nivå. Når det gjelder de mindre alvorlige ulykkene har heldigvis tallene gått ned.

Ofte er det slik at det kan være tilfeldigheter som gjør at en hendelse går fra å være en nesten-ulykke til bli å en dødsulykke. Det kan være små marginer som utgjør forskjellen, noen man har mange eksempler på opp gjennom årene.

Næringen har de senere årene blitt langt flinkere innen HMS-arbeidet. Det er færre ulykker og man er blitt bedre til å rapportere uønskede hendelser og lære av dette. Likevel er det noe som ikke fungerer. Etterlevelsen av rutiner og regelverk som er utarbeidet blir for dårlig fulgt opp mange steder.

For det er ikke mangel på lover, regler og HMS-systemer i de enkelte virksomhetene eller ute på byggeplassene som er problemet, utfordringer ligger ofte i at dette ikke følges god nok opp hele veien ut.

Les også:

Pluss

Nestenulykkene som gjør bygg­herren skremt

Det er for mye slurv og det tas for mange sjanser. Som oftest går det bra, men ikke alltid. Og når det først går galt, kan konsekvensene bli fatale. Her er det ofte snakk om kulturer og holdninger, og dette er noe det må jobbes langt mer med. Nå er ikke dette slik at denne tematikken ikke har blitt prioritert, men når det er så mange nesten-ulykker vi ser rundt om i næringen, må det gjøres mer – og kanskje dette må gjøres på en annen måte enn tidligere.

Dette er selvsagt ikke et ansvar som bare må tillegges de om er ute på byggeplassene, mellomlederne og fagarbeiderne. Dette er et ansvar som starter på toppen. Det må bygges en kultur der fremdrift ikke skal gå på bekostning av HMS, og om dette ikke etterleves må det få konsekvenser. Man må luke bort skal bare-hendelsene. Dette er et ledelsesansvar å få til, men da må man jobbe riktig slik at man får med seg hele organisasjonen.

I disse dager pågår HMS-uker til mange av aktørene i byggenæringen, der denne tematikken helt sikkert løftes frem. Forhåpentligvis får det også en effekt, både på kort og lang sikt. Men det er ikke gitt at dagens løsninger fungerer godt nok. Selv om mye er blitt bedre, er det fortsatt en lang vei å gå.