Stortinget med NTP-marsjordre til regjeringen

Regjeringen gjorde en dårlig jobb med å forhandle frem et flertall med sin faste partner SV for sitt forslag for ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025–2036. En av hovedårsakene til forhandlingsbruddet var kuttet av den mye omtalte Ringeriksbanen. Når man i tillegg bestemte å legge bort en videre togsatsing i Vestfold, fikk SV nok og vendte nesen til de øvrige partiene på Stortinget – og nå har de sammen med en bukett bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, KrF, Rødt og Venstre funnet frem til et flertall der man har fått inn sju nye satsinger i NTP – og som samlet nå skal sikre flertall i Stortingsbehandlingen som står for døren.

Når slike enigheter presenteres er det som regel mest fokus på hva som skal tas inn og ikke så mye snakk om hva som eventuelt må ut, eller hvordan den faktiske finanseringen skal bli. Dermed er det slett ikke sikkert det blir noe av disse prosjektene, det er fortsatt mange skjær i sjøen før man kan sende prosjektene ut i markedet for å realiseres.

Opp gjennom historien har NTP av mange blitt omtalt som en ønskeliste mer enn realistiske planer for utbygginger som skal komme. Dermed har det vært nokså bred enighet om at man må sikre at planene er gjennomførbare og at dette ikke bare blir valgflesk der alle skal få gjennomslag for sine prosjekter, og som aldri faktisk blir noe av.

De prosjektene som nå er tatt inn er helt klart viktige prosjekter som samfunnet vil ha stor nytte av. Ikke minst har det vært meningsløst å skrote Ringeriksbanen med alt det arbeidet som vært gjort gjennom mange år, og dette prosjektet er nå gryteklart og man står klare til å sette spaden i jorda på kort tid. Når kan det ligge an til en felles utbygging av både vei og bane, som sikrer både tettere tilknytning mellom hovedstaden og Ringerike, men som også løfter den viktige kommunikasjonen mellom landets to største byer. Det er i tillegg foreslått flere øvrige prosjekter inn i første del av planperioden som vil bli viktige for utviklingen av landet, samtidig som dette selvsagt vil gi nye og viktige oppdrag for byggenæringen.

Men den virkelige jobben er nå å sikre at det kommer på plass en finansiering for disse prosjektene. Det er lett å ønske seg prosjekter og sette dem opp i en plan – det er vanskeligere å finne økonomisk handlingsrom for å sette i gang utbyggingen, spesielt i tider der både forsvar og helse tar mye av budsjettkaka.

Det er dermed krevende forhandlinger som nå står for tur. Først skal planen bankes i Stortinget, men den virkelige kampen kommer med de kommende statsbudsjettene. Det er her man skal finne plass til utbyggingene. Og selv om det er en bred konstellasjon i Stortinget som nå presser inn nye prosjekter, er det regjeringen Støre som sitter med handa på rattet for de neste statsbudsjettene som skal legges frem, og det er ikke sikkert SV er like knallharde i prioriteringene for infrastrukturprosjekter når de årlige bevilgningene skal fastsettes. Og selv med et regjeringsskifte som kan skimtes i horisonten, er det ikke gitt at det blir flertall for alle prosjekter man nå har funnet plass til i første del av NTP.

Dermed er det nå viktig at man meisler ut konkrete og gjennomførbare planer for hvordan man skal finansiere disse utbyggingene. Velgerne forventer at dette ikke bare forblir planer, men at dette er planer som faktisk blir gjennomført. Og byggenæringen, med de offentlige byggherrene, trenger også forutsigbarhet i arbeidet med å kunne planlegge kommende storprosjekter som man har håp om å realisere.

Det er liten tvil om at dette er prosjekter som er nyttige for samfunnet å få bygget ut, men erfaringene tilser at det kan være lurt å vente litt med å sprette alle champagne-flaskene helt ennå. For det kan ligge an til å bli en brokete vei for NTP 2025-2036.