Nå skal bandittene tas

Arbeidslivskriminalitet har vært en relativt stor utfordring i byggenæringen gjennom lang tid, og det er allerede mange år siden næringen selv, i samarbeid med flere ulike offentlige instanser og organisasjoner både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden gikk inn for å stanse denne utviklingen, og prøve å eliminere problemet.

Det har man ikke klart. Arbeidslivskriminaliteten er fortsatt til stede. Innsatsen har likevel hatt en effekt, og det er ikke godt å si hvordan utviklingen hadde vært om man ikke hadde satt inn dette støtet for flere år siden.

Men problemet ser ikke ut til å forsvinne. Det er ikke veldig mange som står for de mest alvorlige tilfellene, men det dette fåtallet gjør stor skade. Dette rammer både enkeltpersoner og bedrifter, men dette treffer også en hel næring og samfunnet generelt.

Norge lider store økonomiske tap og det går ut over de seriøse. For det er store penger å tjene på å svindle og bedra, og dette er kriminelle som også bruker byggenæringen som en del av større kriminelle nettverk innen flere områder.

Dette kan vi selvsagt ikke sitte stille å se på utvikle seg videre. Det må ytterligere tiltak til om vi skal klare å stanse utviklingen. Tiltakene som er satt i verk så langt har ikke virkert, i hvert fall ikke i stor nok grad. Dermed må tiltak som større og bedre samarbeid mellom ulike offentlige instanser på plass. Dessuten er det på høy tid å se på hvordan og hvor hardt de som opererer som kriminelle innen det norske arbeidslivet skal straffes.

Heldigvis er dette noe politikerne den senere tiden virkelig kan synes å ha fått øynene opp for. De nærmest kappes om å lansere de beste forlagene og tiltakene. Sist ut var Arbeiderpartiet, med arbeidspolitisk talsperson Bjørnar Skjæran i front. Han slo klart og tydelig fast at man «må ta de jævla bandittene», og lanserte flere tiltak, som blant annet å styre samarbeidet mellom de de mest sentrale offentlige etatene, øke Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet og utrede muligheter for å gi fagbevegelsen økt myndighet.

Forhåpentligvis er dette noe som følges opp med konkret politikk, og ikke minst de virkemidlene som trengs. For her må det nå enda tøffere og mer treffsikre tiltak til. Det må i langt større grad enn nå straffe seg å begå alvorlige lovbrudd innen det norske næringslivet. Og ikke minst må tiltakene ramme de som skal treffes, og ikke påføre de som forsøker å gjøre en god jobb for store ulemper i prosessen.

Frem til nå har ikke risikoen for å bli tatt oppveid gevinstene det har vært å begå disse lovbruddene.

Forhåpentligvis blir det ikke med lovnadene fra politikerne, for nå er det på høy tid å stoppe dette problemet, en gang for alle. Man vil aldri fullt og helt klare å fjerne arbeidslivskriminaliteten, men det burde være mulig å redusere dette betraktelig i forhold til nivået vi ser i dag.