Nå er det klart – det blir mer til vedlikehold og færre storprosjekter

Dermed ser det nå ut til at gigaprosjektenes tid kan være forbi, i hvert fall i denne omgang. I årene som kommer vil byggenæringen måtte ta hensyn til at en større andel av de samlede midlene som bevilges til bygg og infrastruktur vil gå til å ta vare på det som allerede i bygget i stedet for å bygge nytt.

Det er flere årsaker til dette. For det første har vi gjennom flere tiår vært altfor dårlige til å bevilge midler og prioritere allerede eksisterende bygg og annen infrastruktur. Spesielt de offentlige installasjonene har måtte lide av for lite omsorg gjennom lang tid. Listen er uendelig over vedlikeholdsbehovene knyttet til blant annet skoler, sykehus, eldreboliger, veier og jernbane som ikke holder den kvalitet som vi burde kunne forvente og forlange. Dette går selvsagt utover kvaliteten disse byggene og infrastrukturen skal betjene, enten om det er for dårlig bokvalitet på eldrehjemmene, for dårlige læremuligheter i skolene eller for dårlig fremkommelighet på veiene. I visse tilfeller har dette selvsagt også en viss helserisiko innebygd.

Og det er ikke småtterier av summer vi snakker om for å kunne ruste opp til forventet kvalitet. Undersøkelser gjennomført av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har i flere omganger pekt på at det er snakk om mange hundre milliarder kroner i etterslep. Og etterslepet bare øker. Innen noen få områder har vi til en viss grad klart å stanse ytterliggere forfall, men vi klarer ikke å lukke etterslepet.

Et annet viktig moment omhandler klima- og naturhensyn. I årene som kommer vil vi oppleve at for å klare å redusere klimautslippene, samt å se til at vi ikke bygger ned mer natur enn nødvendig, så vil det bli prioritert å bygge ut og rehabilitere eksisterende bygg, og infrastruktur. Og skal det bygges helt nytt vil det oftere skje på eksisterende tomtearealer. Blant annet vil vi i langt større grad se at nye veier og ny jernbane blir bygget ut langs eksisterende traseer. Dette handler både om å utnytte materialene bedre, samt at man ikke skal skape større naturinngrep enn strengt nødvendig.

Dette vil dermed også gjøre noe med nybyggingstakten innen flere områder, samt at det vil bli helt andre prioriteringer om hvor de nye byggene og hvor vår nye infrastruktur skal ligge. Dette vil offentlige reguleringsmyndigheter jobbe med på en helt annen måte enn før, og både internasjonale, nasjonale og lokale føringer vil i stadig større grad komme til syne her.

Dermed er det liten tvil om at en større andel av de totale budsjettene som investeres i bygg og anlegg vil dreies inn mot å ta vare på det som allerede er bygget, og det som skal bygges nytt, vil gjøres på en annen måte enn før. Dette er noe næringen bare må begynne å planlegge for. Dette er ikke noe som vil skje over natta, men som man nå i stadig større grad vil merke virkningene av. Vi ser allerede tendenser til at de offentlige samferdselsinvesteringene i større grad dreier seg i denne retningen, men dette er noe vi vil se enda mer av fremover. Og dette vil nå helt klart komme tydelig til syne via neste Nasjonale transportplan, som skal legges frem 22. mars.

Nå er det ikke slik at man skal slutte å bygge nye bygg eller veier. Dette vil fortsatt skje i stor grad. Og de som allerede er, eller ønsker å komme inn i byggenæringen, behøver ikke være redd for jobbene sine. Det vil også i årene som kommer være altfor få hoder og hender i sving for å ta hånd om det totale utbyggings- og utbedringsbehovet. Norge skal fortsatt bygges ut.