Må få en oppmykning innen boliglånsforskriften

Fredag gikk Finanstilsynet inn for å videreføre dagens innhold i boliglånsforksriften fra årsskiftet. De mener dermed at de strenge reglene for boliglån, egenkapital og avdragsplikt bør videreføres som i dag. Dagens regler ble innført i en tid der en justering skulle være med å stramme noe inn på utlånspraksisen. Det kan nok ha vært riktig på det tidspunktet. Nå er det en annen tid, og det er mange som, også med gode jobber, sliter med å få lån som gir dem mulighet til å kjøpe en bolig. Det er dermed tid for å gjøre noen justeringer i denne forskriften, og ikke opprettholde den strenge praksisen som i dag. Om det er noe tidspunkt man virkelig bør se på en større fleksibilitet rundt denne forskriften, er det nå.

Som kjent er det Finansdepartementet som til slutt skal avgjøre om man skal følge innspillet fra tilsynet eller ikke. Håpet er dermed at departementet ser med litt andre øyne på situasjonen man nå er oppe. Vi har nå et helt annet markedsbilde enn for noen år siden, og konsekvensene av et nyboligmarked i krise påvirker hele samfunnet, og ikke bare boligsektoren alene. Som kjent var dette tenkt å være en midlertidig regulering av utlånskravene, og da bør forskriften, i hvert fall mye av innholdet i den, også faktisk være av midlertidig karakter.

Det er nå på tide å innse at man er i ekstraordinær situasjon. Man har ikke hatt så lav igangsetting av boliger i en rullerende 12 måneders periode som nå siden 1946. Dette er selvsagt oppsiktsvekkende, og burde for alvor få politikerne til å innse at det som nå skjer innen boligmarkedet er helt spesielt, og er noe som vil gå hardt utover tilgangen på boliger i årene fremover.

Dette vil presse prisene oppover, det er ikke noen vei utenom. Det vil ramme mange, og det vil også være slik at utleiemarkedet vil strupes ytterligere, slik at prisene også går oppover her. Det gjør det enda vanskeligere for de som er på jakt etter tak over hodet.

Som en del av dette bildet er det nå også viktig at man heller ikke opprettholder eller faser inn flere fordyrende ledd, men heller sammen ser etter tiltak som kan gjøre det enklere og billigere å bygge. I sin tid utfordret Olav Selvaag myndighetene med sin nye husmodell for å bygge billigere og bedre – og dermed øke muligheten for å skaffe boliger for folk flest. Det er denne typen initiativ og gjennomføringsevne som igjen trengs i markedet. Det er mulig, det trengs bare litt godvilje fra myndighetene og en bransje som makter å satse. Men dette må skje i fellesskap, dette er ikke et løft bransjen kan klare alene slik situasjonen er i dag.