Innlegg: Ingen grep som løser hverken bolig- eller klimakrisen

I Hurdalsplattformen skriver Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre at «Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.» Resultatet har blitt at norsk-eide selskaper plutselig har fått nær 60 prosents økning i skatteforpliktelsene over natten. For eiendomsselskapene betyr det mindre frie midler til å igangsette nye byggeprosjekter for bolig og næringsbygg. Miljøoppgraderinger i dagens bygg er utsatt og investeringer i nye ideer eller gaver til frivillig sektor er lagt på is. 

I fjor bommet regjeringen med 10 prosentpoeng på boliginvesteringsanslagene. Regjeringens anslag på 12,1 prosent neste år mener vi er ren utopi, all den tid de opprettholder et høyt skattetrykk for norskeide eiendomsselskaper og unnlater å implementere tiltak som kan redusere byggekostnadene. 

Med fortsatt høye skatteforpliktelser fremover blir det krevende for eiendomssektoren å fremskaffe nok egenkapital til å kunne igangsette prosjekter og kapitalflukten ut av landet vil fortsette. Begge deler får negative konsekvenser for norsk økonomi.

Næringsbygg har det største innsparingspotensialet hva gjelder energiforbruk. Potensialet er, ifølge energikommisjonen, opp mot 20 TWh. Likevel velger regjeringen å kanalisere de store tilskuddsmidlene til husholdningene gjennom strømstøtten og enøk-tiltak.

Det er skuffende at regjeringen velger en så smal satsing på energieffektivisering. Med de kraftforsyningsutfordringene vi har om kort tid burde de i det minste videreført ENØK-tilskuddene til yrkesbygg via ENOVA, som vi har i dag. Energimålene nås ikke uten en satsing på alle fronter.

Norsk Eiendom mener man bør innføre en tidsbegrenset støtte på 3 år til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg innenfor budsjettrammen til ENOVA.

Yrkesbygg trenger denne forutsigbarheten da rehabilitering har en lengre planleggingshorisont. Tiltakene må planlegges og kommuniseres til leietakerne i god tid, og gårdeierne må ha mulighet til å sette av tilstrekkelig egenkapital. Vi mener det bør settes av 1 milliard per år i tre år til dette.

For 2 uker siden signerte regjeringen klimapartnerskap med byggenæringen. Allerede ved første korsvei blir det klart at klimamålene ikke vil kunne nås innen 2030. Midler til et kunnskapssenter er bra, men det som vil få fart på det grønne byggeriet er avgifter og regler som stimulerer til grønne løsninger.

Norsk Eiendom savner en fjerning av dokumentavgiften for bærende konstruksjoner, som i dag gjør det billigere å rive enn å bevare. Det er heller ikke lagt inn endringer i avskrivningsreglene for å stimulere til miljøoppgraderinger av bygg. Når det kommer til klimavennlige avgifter og regler for eiendomsbransjen, må vi igjen sette vår lit til Stortingsbehandlingen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.