Halstein Børve fra Mesta på vei for å rassikre jernbanelinjen ved Dalegarden. Man kan ofte se sikringsarbeider av rasfarlige områder langs E16, som er hovedferdselsåra mellom Vestlandet og Østlandet. Ifølge Statens vegvesen er det ingen langsiktig løsning med småreparasjoner, det er bare tunnel som i kan gjøre veien trygg.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Klimaendringene utfordrer kommunene
Mange innbyggere i Norge lever med angst og uro for framtida på grunn av klimaendringene. Norske kommuner er svært ulikt rustet til å takle et klima som vil utløse større skred og villere flommer.
Fakta om skredfare
* Klimaendringer påvirker skredfaren. Skredfaren er også sterkt knyttet til lokale terrengforhold.
* Med flere store nedbørshendelser i bratt terreng øker faren for jord- og flomskred.
* Viktige årsaker til grunne jordskred er snøsmelting og store nedbørsmengder.
* Med høyere temperatur vil mer av nedbøren falle som regn i de høyere delene av nedbørfeltet, og dette vil øke skredfaren.
* Det er klar sammenheng mellom nedbør, temperatur, vind og ulike former for snøskred.
* Gradvis høyere temperatur vil gi kortere snøsesong, og kystnære strøk i lavlandet kan bli helt snøfrie.
* Faren for tørrsnøskred vil etter hvert reduseres fordi temperaturstigning vil føre til både høyere snø- og tregrense.
* Faren for våtsnøskred og sørpeskred i skredutsatte områder vil derimot øke.
(Kilde: NVE, Klima i Norge
Selv om det snart skal holdes klimatoppmøte i Paris, er det
lite som tyder på at det kommer effektive tiltak mot problemet med det første. Dermed ligger det an til at den globale oppvarmingen vil fortsette.
– Vi er redde for ras. Vi må vente oss mer ras som følge av klimaendringene, men vi er ikke forberedt, sier Willy-André Gjesdal, enhetsleder for samfunnsutvikling i den rasutsatte kommunen Vaksdal i Hordaland.
Opplevde to ras
Jill Bru Johansen, som bor med mann og to sønner på Boge i den lille vestlandskommunen, opplevde to store ras i mai etter mye nedbør.
– Vi flytter nok ikke, men angsten har satt seg. Vi lurer på hva slags vinter og vår vi får, sier Bru Johansen. Hun sier de alltid har levd med rasfare.
– Men før kunne det rase en stein eller to. Å se slike masser som rant ned fra fjellet i vår, var skremmende, forteller hun.
Bare flaks gjorde at menneskeliv ikke gikk tapt da et stykke av hovedveien E16 ble begravd i massene. Et lokaltog på Bergensbanen kjørte også inn i raset.
Frykter tap av liv
Fylkesmann Lars Sponheim i Hordaland uttalte under fremleggelsen av rapporten Klima i Norge 2100 tidligere i høst at han er svært bekymret for ekstremværhendelser i de mindre kommunene i fylket.
Gjesdal bekrefter at han frykter at ras skal ta menneskeliv. Men kommunen har foreløpig ingen personer dedikert til å jobbe med klimatilpasning, og ikke eget klimabudsjett.
– Vi håper å komme med i neste runde av NVEs raskartlegging. Det vil kunne gi oss viktige svar om rasfare i ulike områder i kommunen, sier Gjesdal.
– Kartleggingen vil også være et viktig grunnlag for arealbruken. Per i dag vet vi ikke om hus må fraflyttes på grunn av rasfaren, sier han videre.
Øverst på ønskelista er en rassikker europavei og jernbane gjennom kommunen.
– Deretter ønsker vi bistand til risikoanalyse og tiltak for å hindre ras i boligområder og langs kommunale veier, samt sikring mot flom i mindre vassdrag.
Flom på Lillehammer
På en helt annen kant av Norge – i Bælafaret i Lillehammer – står Espen Thorsen nedenfor huset sitt og ser på bekkefaret som NVE og kommunen har sikret i høst.
Det er bygd opp steinvoller og laget trapper i bekkefaret, slik at elva skal klare å holde styr på vannet, selv ved en 200-årsflom.
På få timer i løpet av en natt i juli i fjor forandret Belæ seg til en monsterelv som rev med seg garasjen og fylte førsteetasjen til naboen med vann.
– Elva var helt normal da jeg la meg, men jeg våknet midt på natta av at elva buldret som den aldri hadde gjort, forteller Thorsen.
– Det var en skremmende opplevelse. Vi har fått større innsikt i klimaendringene etter at vi selv har stått midt oppe i det, sier han.
Store utfordringer
Etter flommen i fjor opprettet Lillehammer kommune en prosjektstilling med ansvar for å avklare og koordinere tiltak for å forebygge flom, samt reparere skader etter flommen. Budsjettet for flomforebygging er i år på 10 millioner kroner.
– Utfordringene er store for en kommune som oss. Det er krevende å finansiere flomsikring til 20 millioner, som på Røyslimoen der elva Åretta flommet over hele området, sier sektorsjef for by- og samfunnsutvikling Lars Rudi.
NVEs regionsjef Petter Glorvigen medgir at NVE halser etter hendelsene.
– Det går i krisetiltak. Det vil ta mange år før vi kommer à jour og kan jobbe forebyggende, konstaterer han.
– Det må alle innstille seg på.
