Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBOle Berg-Rusten / NTB
Varsler nye klimakrav for byggenæringen – kan gi dyrere prosjekter
Klima- og miljødepartementet vil åpne for at kommunene kan stille klimakrav i private bygge- og anleggsprosjekter. Nå ber de om innspill i en høringsrunde.
– Det er behov for omstilling og økt tempo i arbeidet med å kutte klimagassutslipp hvis vi skal nå våre klimamål. Flere kommuner har store utslipp fra bygge- og anleggssektoren, samtidig som flere kommuner har ambisjoner om at disse på sikt skal bli utslippsfrie. I dag kan kommuner og fylkeskommuner kun stille klimakrav i egne anskaffelser, men ikke til annen bygge- og anleggsvirksomhet. Det har derfor vært et ønske fra flere kommuner å få en slik hjemmel, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Byggeindustrien.
I et ferskt høringsbrev ber Klima- og miljødepartementet nå om innspill for hvordan de kan utforme en ny lov som kommunene kan benytte seg av i private utbyggingsprosjekter.
Aftenposten meldte om saken først.
Forslaget som Miljødirektoratet har lagt ut på høring på vegne av departementet gjelder direkte utslipp fra energibruk som skjer inne på bygge- og anleggsplasser.
Høringsforslaget innebærer at kommunene får myndighet etter forurensingsloven til å lage en lokal forskrift. Det omfatter ikke utslipp fra arealbruksendringer og transport til og fra bygge- eller anleggsplasser.
Det blir opp til hver enkelt kommune om de vil ta i bruk denne muligheten og de får stort rom med tanke på hvordan de lokale kravene skal utformes.
Det er tre ulike modeller for utforming av hjemmelen som nå er ute på høring:
- om kommunene kan stille klimakrav til alle typer bygge- og anleggsplasser
- om statlige og andre offentlige prosjekter skal unntas kravene
- om anleggsplasser skal unntas kravene
Kan gi dyrere prosjekter
Kostnaden for klimakrav vil variere med hvilke modell for regulering som velges, og hvordan kommunene utformer sine lokale klimakrav.
Men strengere klimakrav vil koste og trolig gjøre prosjektene dyrere, går det frem av høringsdokumentene.
«Å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser vil trolig øke de totale prosjektkostnadene for bygge- og anleggsprosjekter, både for prosjekter i offentlig og privat regi. Økte kostnader i prosjektene kan også bidra til at kostnadene ved boliger, næringsbygg, anleggsarbeid og offentlig søknadsbehandling og veiledning osv., øker, eventuelt at marginen til byggherrer reduseres eller at aktiviteten i byggebransjen går ned i kommunen. Slike hensyn kan være en større bekymring i en kommune enn klimagassutslippene som følger av slik aktivitet, noe som kan redusere sannsynligheten for at kommunene stiller uforholdsmessig strenge krav», heter det i høringsdokumentet.
– Entreprenører legger kostnader over på byggeherrene
Ifølge høringsnotatet vil det trolig i hovedsak være byggherrer som tar merkostnadene, ved at entreprenører legger kostnadene over på byggherrene.
«For prosjekter i privat regi, kan byggherrer som oftest øke prisene til sine kunder. Offentlige byggherrer, som kommuner, fylkeskommuner og statlige aktører, har i liten grad mulighet til å flytte aktiviteten til andre kommuner og kan heller ikke lempe kostnadene videre på samme måte. Merkostnadene ved et lokalt krav må i så fall dekkes gjennom økte inntekter fra for eksempel skatt eller bompenger», går det frem av notatet.
– Det er ingen tvil om at omstillingen vi står overfor, har en kostnad. Samtidig: Kostnaden for ikke å omstille oss er veldig mye høyere. Kostnader for klimatilpasninger er fort betydelig høyere enn disse kravene. Det er en alternativkostnad vi må ta innover oss, sier Andreas Bjelland Eriksen til Aftenposten.
Ordningen vil være frivillig for kommunene. Høringsfristen er 12 uker.