Guro Hauge.
Foto: BNL
Innlegg: Vi må bygge nye drømmer – med naturen som premiss
Da jeg var yngre, var jeg en av de som aksjonerte for å ta vare på naturskogen vår. I dag jobber jeg i NHO Byggenæringen og skal i oktober arrangere byggenæringens naturkonferanse. Byggenæringen er den som har stått for den store nedbyggingen. Men det er bygd av en grunn.
Innlegg av:
Guro Hauge, direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen.
Norge har vokst med 1,5 millioner innbyggere siden jeg ble
født. Disse har vi bygd boliger, skoler, sykehus og arbeidsplasser for.
Lokalsamfunnene har vi knyttet sterkere sammen med vei og jernbane. Det har
vært viktig for næringsutvikling over hele landet.
Hele verden er imidlertid enige om at vi ikke kan fortsette
som før. Gjennom FNs naturavtale har vi blitt enige om at vi skal verne 30
prosent av all natur og restaurere 30 prosent av delvis ødelagt natur. Det er
ambisiøse mål som krever mye av både byggenæringen og samfunnet for øvrig.
Byggenæringen må være forberedt på at natur vil sette nye
rammebetingelser for bygg og infrastruktur. Noen er i gang og flere må følge
etter. Vi må utnytte allerede utbygd areal bedre og vi må rehabilitere mer
fremfor å bygge nytt. For mange nordmenn er stor bolig og stor tomt selve
boligdrømmen. Byggenæringen kan være med på å skape nye drømmer. Gode boliger,
men kanskje med andre kvaliteter enn flest mulig kvadratmeter. Her er det flere
spennende prosjekter på gang som blant annet tester ut attraktive fellesløsninger.
Regjeringen har allerede varslet at det blir betraktelig
færre store motorveiprosjekter, men bruke mer penger på vedlikehold. Jeg er
helt sikker på at byggenæringens praktiske problemløsere vil finne gode
løsninger som utvikler eksisterende veier og jernbaner, som samtidig både
ivaretar trafikksikkerhet og høy fremkommelighet.
I dag legger regjeringen fram sin plan for hvordan Norge
skal nå de ambisiøse målene i form av en stortingsmelding – naturmeldingen. Når
målene i naturavtalen skal nås, må myndighetene og byggenæringen samarbeide
tett om løsningene. Dyktige fagfolk i byggenæringen har løsninger som kan redusere
behovet for arealkrevende utbygging, sikre bærekraftig ressursbruk, konsentrere
arealbruken, forbedre metoder og restaurere forringede arealer.
Mye av debatten om natur handler om hvor vi ikke skal bygge.
Men hvor skal vi bygge? Hva er potensialet i de grå arealene og påbygg på
eksisterende bygg? Det trenger vi at myndighetene svarer på. Vi må gjøre det
enklere å bygge på areal som er tatt i bruk. I dag er dette prosjekter som ofte
opplever lang og krevende saksbehandling, som fordyrer. Når Stortinget skal
behandle naturmeldingen, håper vi politikerne vil finne de gode løsningene
sammen med bedriftene.
Det kommer til å være uenigheter om natur på Stortinget.
Løsningene ligger i de konkrete gode prosjektene som legger til grunn at målene
for klima og natur skal nås. Da er det viktig at Stortinget samler seg om et
bredt forlik om naturpolitikken. Norges største fastlandsnæring trenger
forutsigbare og stabile rammevilkår. På den måten kan vi gjøre en best mulig
jobb for både klima og natur.
Til bedriftene vil jeg si: det ligger også nye
markedsmuligheter i nye rammevilkår. Byggenæringen bygger nå klima- og
energiløsninger som er verdensledende. Vi har bevist at vi kan tilpasse oss nye
klimakrav. Jeg er helt sikker på at en offensiv byggenæring også vil finne gode
løsninger og gripe mulighetene for å ivareta naturen.
15. oktober kommer klima- og miljøminister Tore
O. Sandvik til byggenæringens naturkonferanse. Der diskuterer vi dilemmaer og
løsninger med naturmeldingen. Arrangementet er gratis, men har begrenset plass.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.