Innlegg: Byggene mot naturen

Et av de stedene jeg bodde som barn, ble kalt Selvbyggerne. Nøkterne, funksjonelle rekkehus på halvannen etasje, bygget på dugnad på 70-tallet. Boligene var tilpasset terrenget, og naturen fikk stå nesten uberørt, gjerne helt inntil husveggene. Bilene var gjemt i fellesgarasjer, veiene var smale og fra stuevinduet så vi utover en myr og småskog. Myras mange små vekster endret farge gjennom årstidene, og pipene fra vipa som hekket der og summingen av bier var en naturlig del av boligområdet. Slike områder bygges ikke lenger, boligutviklingen har endret seg i dramatisk feil retning når det gjelder forholdet til natur.

Rett før jul ble en historisk naturavtale inngått under enda en COP. Denne gangen var det COP15 (FNs Conference of the Parties) i Montreal. Den norske lederen av Verdens naturfond (WWF), Karoline Andaur, var lettet, men påpeker at Norge hittil ikke har tatt naturkrisen på tilstrekkelig alvor.

Vi trenger nå konkrete tiltak og oppfølging av alle sektorer, men hvor mange COPer trenger vi egentlig for å minne oss på det?

Norges største fastlandsnæring, byggebransjen, står for enorme naturødeleggelser. Bygg og infrastruktur er blant hovedårsakene til nedbygging av natur. Byggenæringens Landsforening (BNL) gav i 2022 ut en rapport om bærekraftig areal- og transportplanlegging. Der står ikke natur nevnt med ett ord.

Ifølge BNL skal det blant annet bygges rundt 275 000 nye boliger i Norge de neste ti årene, men jeg finner ingen handlingsplan for hvordan det skal gjøres samtidig som vi skal nå målsettingene Norge har forpliktet seg til for å hindre klima- og naturkrisen.

Da jeg kom tilbake til Selvbyggerne som voksen, var myra forsvunnet under en bred, asfaltert vei, og med det var et karbonlager og naturhabitat for alltid utradert, og boligområdets estetiske kvalitet forringet. Min barndoms myr er lagt under asfalt, mens vipa som hekket der har havnet på rødlista som kritisk utrydningstruet.

Vi ser det over hele Norge: nedbygging av myr, skog, matjord, til fordel for bygg og veier som etterlater seg flatsprengte tomter, ødelagt natur og nitriste boligområder.

BNL omtaler seg selv som en samfunnsansvarlig og faktabasert premissgiver, men de nevner ikke natur, økologi eller biologisk mangfold med ett ord i noen av sine overordnede dokumenter. Og det til tross for at naturkrisen har vært kjent i 50-60 år.

Vi må dele våre arealer med fugler, insekter, planter og sopp, og legge til rette for karbonlagring og flomdemping. Vi er faktisk nødt til å bygge på en måte som ivaretar alt levende liv, ikke bare menneskene. Vi må bygge mindre nytt, beslaglegge mindre areal, bevare naturmangfold og det samtidig som behovet for boliger øker.

Kommunene har ansvar for arealplanleggingen, men, som rapporten påpeker, er det en betydelig mangel på areal- og samfunnsplanleggere.

Hvorfor kan ikke byggenæringen selv stimulere til forslag, tiltak og ny praksis?

Byggebransjen representerer enorme milliardverdier, kompetanse, innovasjonsevne og påvirkningskraft. Samfunnsansvaret til BNL kunne strukket seg til å lage forpliktende handlingsplaner som medlemmene kunne følge, med mål om hurtig og radikal omlegging for å sikre naturmangfoldet.

Der rapporten om bærekraftig areal- og transportplaleggning kunne vært fremoverlent, slås det heller fast at «det er det offentlige og dermed politikernes ansvar å legge forholdene til rette for god utvikling av samfunnet i årene som kommer».

Ansvaret dyttes fra næring til politikk og tilbake igjen. Slik blir det til at vi beveger oss fra COP til COP uten tilstrekkelige fremskritt. Det blir stadig mer heftig å innfri kravene til en levelig fremtid, og plutselig en dag er vi også på rødlista sammen med vipene.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.